Days and days

Selvom Ø ikke er hjemme tok jeg på meg kjole når jeg kom hjem etter 7,5 timer med skole. Jeg feira med pølser og potetstappe, spilte gladmusikk, dansa og skreiv brev til verdens fineste gutt. Det har ikke vært en gal dag i det hele tatt og jeg har tatt meg i å smile gjennom alle gjespene på skolen. Ikke bare fordi det bare er 5 dager til han kommer hjem nå, og at om nøyaktig 5 dager ligger jeg på dette tidspunkt mest sansynelig og studerer hver minste lille fregne på kroppen hans, men fordi dere er de mest fantastiske leserne i hele verden. Dere gjør at det er gøy å blogge! Har fått mange spørsmål om spotifyliste, og for å være ærlig har jeg ikke brukt spotify noe særlig før i dag. Så nå har jeg altså laget en liste med 62 forskjellige sanger som jeg kom på i farta, men jeg må være ærlig, jeg liker ikke spotify. Ingen av sangene jeg vil ha er der. Så dette er til alle dere, bortsettfra Linnéa som forøvrig kan ta seg selv bak etter at hun sendte meg en kjedemelding på mobilen. Jeg skylder på deg om Øystein dumper meg når han kommer hjem. Spotifyliste.Great.
Nå skal jeg ta med meg tekoppen min inn på soverommet, lese litt og drømme meg bort. Om 5 dager skal jeg gå i kjole, leie, kysse, smile, le og prate til langt på natt. Åhr.

Lucky

Halvannent år med verdens beste og huet mitt spinner fortsatt rundt i rekordfart, hjertet mitt banker fortere enn i pillerus og jeg tar meg selv i å tenke hvor heldig jeg er flere ganger daglig. Det kiler helt uti fingertuppene når jeg tenker på deg og jeg fniser når du sender meg meldinger. Du får meg til å ville være et bedre menneske og takket være deg studerer jeg nå det jeg har villet studere i alle år, men som jeg ikke har turt å prøve meg på. Jeg har opplevd mer med deg det siste halvannent året enn jeg har gjort med noen noen gang, både oppturer og nedturer, og selvom nedturene har vært en så intens og jævlig smerte som tar pusten fra meg bare jeg tenker på det, er vi likevel her, nå, selvom du er i LA og må vente enda 9 timer før du kan feire med kake og øl (kjenner jeg deg rett, noe jeg gjør). På fredag er det oss igjen, oss to. Jeg gleder meg til å ha putekrig under skråtaket på soverommet, knekke sammen i latter, legge oss på gulvet i stua, sette på Pink Floyd og se på stjernene gjennom takvinduene våre. Jeg savner til og med de våte fingrene du stikker i ørene mine, klypinga di og måten du klarer å erte på deg gråstein bare fordi du har RETT i hver jævla diskusjon. Det er rart å sette på musikk uten deg her, for det er ingen som lager irriterende plystrelyder til hver eneste melodi og det er ingen som avbryter meg når jeg spiller musikk fordi "det er en film som må sees akkurat nå og ikke om 2 minutter". Jeg er verdens heldigste jente, jeg får smile hver dag og uansett hvor lang avstanden er så veit jeg at et eller annet sted i verden, så er det en lang kar som føler akkurat det samme som meg og det gjør at jeg kan sovne med et smil om munnen, stort sett hver eneste kveld. Kærlighed.

vVideoblogg/Coffin Camp@Roskilde09

COFFIN CAMP@ROSKILDE 09 from christine on Vimeo.

Her ser dere fritidsaktiviteten min når jeg ikke får sove, video! (så får dere bare beklage all triksinga med hastighet osv, jeg suger når det kommer til videolaging. High five!) Gleder meg som en unge til sommeren og årets Roskilde. Våkne hver dag med dugg på teltet, starte dagen med en god og lunka øl, stemningen, menneskene, kjærligheten og all musikken. Etter fjorårets Roskilde var jeg så emo etterpå at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, men nå er det søren meg bare 140 dager til jeg kan nyte den beste tida med de aller beste menneskene. Åhr, jeg vil på Roskilde nå og hadde det vært opp til meg hadde hele livet mitt vært Roskilde. Telt, mennesker, lyder, gjørme og verdens beste lasagne med kanelsegl til dessert. Og kanskje en Mathilde til. Take me hoooooomeeeee...
Kenti, Ole, Syntha, Asta, Pam, Kamilla, Benji, Arja, Karoline, Jay-man, Øystein, Daniel (og evt. folk jeg har glemt), denne er til dere! Coffin Camp 2010!!!

pornobusiness?

Jeg var faktisk kjempeflink igår. Selvom jeg hadde det kjempegøy, fikk flere klemmer enn på lenge, prata med folk jeg prater for sjeldent med og var på vors med fine frøkner, tok jeg siste bane hjem 00:15. Livet som student er hardt, jeg har to innleveringer til uka og når sant skal sies, ikke penger til å ta en 400kroners taxi hjem aleine. Selvom jeg hadde diverse tilbud om overnatting så endte kvelden hjemme i senga, for å komme meg tidlig opp i dag...Jeg er våken nå da! Da vi kom til Fugazi var jeg gira på å få tak i ett av bladene for å sjekke ut artikkelen (selvdigger, i know) og det første som slår mot meg er..

Bloggdronning. Takk for den Thomas....Jeg sender melding til Øystein og forklarer at de har tittelert meg som bloggdronning og at jeg egentlig har lyst til å grave meg ned, noe jeg skulle gjort for svaret jeg fikk var som følgende: "hahahahahaha, pluss de har putta inn nakenbilde av oss sa Syntha! Sjekk jungelen!" (Jungelen er altså en av spaltene) og hva er det ikke som slår mot meg?

Joda, takk igjen Thomas. Likte spesielt godt påskriften "pornobusiness?"....Jeg døde, rett og slett. Uansett, jeg kommer meg til slutt hjem, spiser tacorester og sovner. Våkner av en melding fra Nadda der det står "Kjendis du da!" og et bilde...DETTE bildet....

Da var jeg eksponert nok for en stund føler jeg, stakkrs Ø som dukker opp overalt fordi jeg får idéer i hodet mitt. DETTE er forøvrig Thomas, som tar en body-shot av Charter Svein (bilde: Alex Holm).

Har gått rundt i en slags utadæsjælåpplevelse denne uka, jeg har vært med på masse og det er egentlig ikke likt meg. I det jeg kommer hjem er jeg så trøtt at de neste timene sitter jeg apatisk i sofaen og ser på tv. Rart, men jeg tror jeg liker det. Har pusha meg sjæl no skikkelig denne uka og overlevd alt sammen, stolt og litt sliten. Og akkurat nå var det utadæsjælåpplevelse som er den sangen som beskriver livet mitt, uansett hvor kleint det er. Tror det er på tide å legge seg på gulvet og høre på Pink Floyd, drømme om den fineste personen jeg veit om, brenne de beste duftlysa i verden, drikke te, smile og tenke på at ting ordner seg som regel uansett. Nå er det 6 dager til Ø kommer hjem og innen den tid skal jeg ha kontroll på livet mitt, slik at jeg kan bruke enda mere tid på å være forelska, glad og lykkelig. Håper dere har/får en like fin helg som det jeg skal ha nå :) Okei, en siste gang da:

It is strange how some things have to become blurred before you are able to see them clearly

Noe skjedde i skoletimen i dag og plutselig har jeg ikke noe fotosperre mer. Vi fikk vår første oppgave og det kilte i magen i det jeg skreiv ned tanker og idéer, jeg kunne ikke komme meg fort nok hjem. Jeg veit ikke om det var den fantastiske mailen jeg fikk av min kjære, om det var sommerfuglene før morgendagens møte eller om det er resultatet av altfor lite søvn de siste dagene som har gjort meg så gira. Uansett hva det er så er jeg lykkelig for at jeg er tilbake og morgendagen skal gå med til å fotografere. Kommer nok til å poste bildene her etterhvert også, men siden bildene er i forbindelse med porteføljeutvikling vil jeg levere de først før jeg røper noe. Men jeg plukket hvertfall opp både fake blod og sprøyter på vei hjem fra Ikeaturen med Ida og Kamilla. Vi var forresten tidlig ferdig med undervisningen i dag og dro innom en fotoutstilling på fotografiens hus, holdt av Tor Einstabland. En utrolig kul utstilling, med fantastiske bilder og fantastiske sitater. "It is strange how some things have to become blurred before you are able to see them clearly". Ta turen innom :)

Just like heaven

Kjærlighet for meg er savn..

Jeg liker savn, og denne gangen er det virkelig en fin type savn. Når han kommer hjem skal jeg ligge inntil han og høre han puste, hele natta. Skal ikke sove ett sekund. Jeg skal lage vafler til frokost og servere med jordbærsyltetøy og iiiskald melk. Jeg liker kjærlighet og jeg liker alle fregnene hans. Fregnene og tatoveringene gjør at det bare er en av han i hele verden og jeg fniser hver gang jeg tenker på at jeg er sammen med det eneste eksemplaret av det beste i verden. Som skriver søte lapper på kjøleskapet når han reiser, som løser Rubiks Kube under dyna med lommelykt, som har de fineste øynene i verden, som holder meg våken til langt på natt og som elsker meg som den jeg er, selv når jeg er supergretten etter alt for lite søvn.

Hva er det beste dere vet?

enda mere vas.

På fredag har jeg ichat-date klokka et eller annet og jeg gleder meg. Også kommer Jack Johnson på Roskilde. Det blir 2. gang jeg ser han live. Jeg overlevde skolen, jeg kom tidsnok og jeg var ikke den første, men heller ikke den siste som kom. Og selvom jeg følte meg som på det midterste bildet, ufresh og jævlig, så var det ikke så ille og i morgen (i dag) skal jeg på skolen for å ha første time med kamerateknikk. Også har Marius lovet meg hjemmelaget middag, noe som kan bli riktig så bra. I dag feiret jeg meg selv med mammas purrepai med stekt bacon til, så det nesten blei en purre og baconpai, Ø sin favoritt, men det var ikke helt det samme å spise det uten han, selvom jeg hadde han på telefonen når jeg spiste. Da jeg kom hjem fra skolen sov jeg 5 timer, så nå er jeg lys våken. Jeg håper kreativiteten kommer tilbake i morgen, for akkurat nå føler jeg meg som en "hei i dag har jeg"blogg. Usj. Uansett, jeg blei overrasket over all responsen på forrige innlegg, det er trist å lese at så mange har det på samme måte, for det er virkelig ikke noe jeg unner noen. Men på en annen side er ting lettere når man veit at man ikke er HELT aleine i verden :)

angst!!!

Åhr, jeg aner ikke hva som skjer med meg. Jeg hater egentlig mennesker og alt som har med sosialisering å gjøre, jeg får panikkanfall bare jeg hører ordet "møtes" og når jeg veit det kommer til å være mange på hva-enn-det-er-jeg-skal innbiller jeg meg selv at jeg er dødssjuk og antakeligvis kommer til å drepe alle ved å vise meg. Jeg er selvdiagnosert med sosial angst, og den eneste grunnen til at jeg ikke veit om dette er fakta er fordi jeg er redd legen finner flere "feil" med meg. Med andre ord; har du planlagt å gjøre noe med meg, ikke ta det personlig om jeg avlyser, det er ikke DEG det er noe feil med, jeg er bare sliten (as always) og vil helst ligge på sofaen og være viggo. Uansett, som sagt aner jeg ikke hva som har skjedd med meg. I dag har jeg vært med søteste Kamilla og i det hun forlot leiligheten gikk det ikke lenge før min kjære lillebror kom innom, ferdig på jobb. I morgen skal jeg ha første skoledag (hyyyl) og hadde det ikke vært for at jeg har lovet meg selv å stå opp, komme meg på skolen, smile i det de tar studentbevisbilde og hilse på alle de nye menneskene (som skremmer livet av meg) hadde jeg blitt hjemme og latt TV få meg gjennom dagen. Etter skole skal jeg møte ei venninne, onsdag er det skole igjen, så møte deiligst.no-kompisen min Marius, torsdag er det skole og så kaffe med Ida og Kamilla, fredag skole og vors med masse søte jenter fra Kristiansand før jeg skal på lanseringsfesten av nyeste Playboard (husk å kjøpe, min første artikkel er i dette nummeret). PUH. Jeg får nesten ikke puste. I tillegg til dette skal jeg skrive en artikkel til, jeg skal bli venn med kameraet og innse at mennesker ikke er så ille. Kanskje. Også har Maren og Julie lovet å komme innom med øl, godis og sladder, jeg starter nesten å lure på hvem jeg er. Jeg hater å ikke like mennesker og at det skremmer meg, det stopper meg fra å gjøre så mye, men sannheten er at jeg faktisk kan sitte å le av meg selv en hel kveld uten at det er noen andre i rommet. Herregud jeg gruer meg til skolen i morgen, skulle ønske mamma kunne vært her for å kle meg opp, akkurat som hun gjorde i 1994. Sist gang jeg gikk på skole var i 2006 og nå skal jeg plutselig sosialisere meg av egen fri vilje? Ønsk meg lykke til...


Ville dere betalt 20 euro for denne? :)))

Don't stop believin'

Det er ganske fint å savne en langt avgårde, vite at han savner meg også, kjenne hjertet banke hver gang det tikker inn en melding og ha en mage som slår kolbøtte hver gang iphone forteller at det har kommet en mail. Det er veldig fint å kunne gå inn på badet og se at tannbørsten hans henger der, kun fordi "e ska vide ad han kommåhr tebage". Det er generelt ganske fint å være så forelska som jeg er, selvom det noen ganger stikker litt ekstra i brystet i det jeg ruller meg over til hans side av senga og kjenner det kalde lakenet mott kroppen min. Akkurat i det øyeblikket pleier jeg å sette meg opp i senga, fiske headsetet opp av veska og spille denne sangen, i det jeg kommer til 03:07 skrur jeg alltid på volumet på full guffe OG, om jeg er våken nok, spiller jeg luftgitar i senga. Det er en ganske befriende og deilige følelse som jeg ikke kan noe for, og uansett hvor lame det er å tenke at "åh, denne sangen er bare såååå skrevet til meg", tar jeg meg selv i å bli litt ekstra glad i det jeg hører "Don't stop believin'". God grunn til å være glad for takvindu på soverommet, med mindre noen sitter på taket er det ingen som ser meg. Og tro meg, jeg blir like flau og andpusten hver gang sangen slutter.




Jeg prøver fortsatt å forstå lånekameraet, vi er ikke helt venner enda, derfor de gamle bildene. Skolestart på tirsdag tvinger oss til å bli venner. Har endel bildeoppdateringer som skal postes på ett bilde om dagen-bloggen også, den er ikke glemt :)

Vas

åååneeeeii...Photoboothbilder..igjen..Jeg føler meg så utrolig naken uten kamera at det nesten gjør litt vondt. I går var jeg på Dieselparty og for første gang på veldig lang tid hadde jeg ikke med meg kamera enda gårsdagen er virkelig kvelden kameraet skulle vært med. Uansett, så var det en bra kveld, mye latter og endel frustrasjon på slutten, men jeg tror ikke jeg gidder å bruke noe energi på akkurat det nå. Jeg har mange fantastiske mennesker i livet mitt og fått mange tilbud om å låne kamera. Nå ser det ut til at kjære Alex låner med sitt D300 om ting ikke ordner seg før skolestart på tirsdag og det er så fint. Jeg var ganske frustrert den dagen og tårene spruta i rei frustrasjon. Nevnte jeg forresten at jeg blei tatt på tbanen også? Enda jeg HADDE månedskort liggende i lommeboka? Jeg var så klar for å bare hoppe foran et eller annet den dagen, heldigvis møtte jeg Cathy som jeg ikke har sett på veldig lenge og all latteren fikk meg til å glemme at månedskortet hadde gjemt seg inne i årskortet i dyreparken. I dag skal jeg møte Cathy igjen og etter det Julie. Min kjære har vært så snill å låne med D3'en sin, og selvom det er nesten like stort som hodet mitt (og det er ganske stort) så blir det deilig å ta bilder av ting igjen. Øystein reiser til LA for å ta bilder på lørdag, så jeg må ta ekstra mange av han så jeg er sikker på at jeg kjenner han igjen når han kommer hjem om 2 uker. Hurra for meningsløs babbel, nå må jeg skaffe meg en jobb.

......

I dag valgte kameraet mitt at det vil på ferie i en 3-4 ukers tid i USA, noe som passer meg perfekt siden skolestart er om 1 uke og det er en fotoskole. Tror dere jeg kan bruke photobooth? Nei vent litt. Macen min vil også på ferie, den lager mer støy enn fjortisene på tbanen og blir varmere enn....veldig varmt. Nå hater jeg verden og veit ikke hva jeg skal gjøre. Øystein skal forøvrig til USA han også (reiser på lørdag), de får det sikkert kjempefint hele gjengen.

:)))))

kærlighed

Åh, det blir så lite blogging om dagen. Ikke det at jeg gjør så mye, jeg står opp når jeg vil, jeg ser (fortsatt) The Hills (men i går så jeg siste episode, hyyyyl) jeg lager middag av all maten vi handla i Sverige igår (fryseren er HELT full) og jeg er forelska. Det har vært mye omstilling siden jeg flytta hit, selvom det ikke er de helt store tingene, men det begynner å gå opp for meg at jeg faktisk BOR i Oslo nå og jeg bor her med han jeg elsker mer enn noe annet, han jeg kan ligge å se på i timesvis når han sover med åpen munn og prater i søvne, han jeg kysser hver hele time (er han ikke i nærheten kysser jeg ut i lufta) og han jeg kan ligge i fanget til uten å bry meg om noe annet. Snart er det halvannent år siden jeg kalte han kjæresten min aller første gang, halvannent år siden alle trodde jeg jobba på øyafestivalen men sannheten var at jeg var i Stavanger og sendte meldinger på do til venninnene mine for å fortelle hvor fnisete jeg var og at sommerfuglene gjorde meg så kvalm at jeg ikke klarte å spise. Jeg var sikker på at han trodde jeg led av spiseforstyrrelser ettersom jeg spiste 1 pizzastykke iløpet av en dag fylt med varme, Jack, nye bekjentskaper, dansing til langt på natt og kyssing i små bakgater med fine butikkvinduer. Men så kom vi hjem, gamle vaner kom tilbake og da jeg tvang i han pose på pose med sørlandschips og holidaydip innså jeg at han ikke trodde jeg hadde spiseforstyrrelse mer, der jeg velta meg rundt i potetgullsmuler og dipflekker. Jeg veit ikke om tiden har gått fort eller sakte, det føles som om det er 100 år siden jeg presenterte meg som "Christine" ute på landa og tok med en forstyrret sørlending med kamerabag til Risør. Det er minst 100 år siden jeg dro inn tidlig søndagmorgen etter at han blei kasta ut av lavoen til røde kors, som han hadde okupert for helga, og minst 100 år siden han fortalte at han trodde det blei en dagstur så han hadde ikke med seg skift, men han hadde akkurat nok til ENTEN reine sokker eller rein boxer. Han valgte sokkene og kasta boxeren i nærmeste søppelkasse og kunne fortelle at det var ganske digg å gå uten undertøy når det blei ekstra varmt på Roskilde også. Jeg var fascinert av skikkelsen foran meg, som var så utrolig ærlig, men allikevel full av faen, som da han skreik "KORAM" i det han forlot bordet på pizzarestauranten for å gå på do og lot meg sitte igjen, rød som en tomat, med 1000 barnefamilier stirrende på meg for å finne ut hvem denne Koram var. Jeg våkner hver morgen uten helt å vite hva dagen bringer, om han må ta bilder, selvom vi har middagsavtale på kvelden, og om han i det hele tatt er i landet neste uke, men det er fint likevel, for han kommer alltid hjem til VÅRT hjem. Mange av dagene sitter vi side om side i sofaen med drittprogrammer på tv, hver vår mac, brus innenfor rekkevidde og e leiende hånd i mellom oss. Det kan være helt stille i timesvis, men likevel elsker jeg det, for han er der og jeg er der og jeg trenger bare å klemme hånda litt ekstra før praten er i gang igjen. Det er rart å tenke på at på den tiden vi har kjent hverandre har vi vært kjærester 98,7% av tiden (og hvem sa at jeg ikke kunne matte?), for det tok faktisk bare 1 uke fra vi møttes til vi blei sammen. Og selvom den truseløse, øldrikkende, pizzaspisende og fregnete mannen med usedvanlig mye kroppskunst tok motet til seg og spurte om jeg ville besøke han i Kristiansand alt 3. dagen jeg kjente han visste jeg alt da at dette var bra, og jeg liker bra og for første gang i hele mitt liv skulle jeg kjempe hardt for ikke å ødelegge bra. Jeg har klart meg ganske bra så langt føler jeg.












Nå tror jeg at jeg er klar for å blogge litt igjen.

!!!!

Get kuker det skikkelig til nå. Internett har forsvunnet IGJEN så jeg tar en såkalt "tidlig" kveld, kryper oppi sofaen med te, chips, pepsi max og en fantastisk fin og kosete kjæreste. Siden get har kuttet både tven OG internetten blir det Sopranos (The Hills) til vi sovner, men det er helt okei da. Også skal vi se "Brettkontroll". I morgen blir en skikkelig bra dag.

Days and days

Jeg starter å komme i orden nå. VI starter å komme i orden nå og leiligheten føles mer og mer som hjemme. De siste dagene har jeg ligget unormalt mye på gulvet og hørt på LPer, jeg har drukket mer te enn på lenge og (flaut nok) har jeg sett hele 2 sesonger av The Hills. Jeg var så flau når jeg kjøpte de at jeg ba damen om å pakke inn, uheldigvis kunne hun ikke det, men jeg tror jeg overbeviste henne om at de ikke tilhørte meg da jeg ba henne sette på en byttelapp. Det var ikke før jeg hadde Kamilla på besøk i dag og jeg sammenlignet forholdet til Heidi og Spencer med noe vi pratet om at jeg forstod alvoret i det her, jeg er avhengi av nok en DRITTserie. I det siste har jeg hatt et behov for å hoppe litt av verden, gjemme meg bort og danse i undertøyet når ingen kan se meg. De siste ukene har alt snurret i en ekstrem fart og plutselig sa hodet og kroppen stopp, selvom alt snurret klarte jeg ikke å snurre like fort og til slutt satt jeg der med spilleren og tekoppen min, i det nye undertøyet mitt, og sang for full hals. Men jeg er lykkelig, glad og forelska, jeg fniser mer enn noe annet og i dag klippa jeg Ø til det ugjenkjennelige. Ikke nok med det, Playboard var fornøyd med artikkelen jeg skreiv for en liten stund siden og iløpet av en 6måneders tid skal jeg skrive en artikkel på alt fra 4 til 10 sider og jeg er SYKT gira. Dette er stort for meg.

Nordstrand

1&2/Is på takvinduet vårt 3/leikeplass i sola.

Har vært på tur med besteste Kamilla i dag, for å bli litt kjent på Nordstrand. Nå har jeg endelig blitt kjent i leiligheten og jeg skal nå ut i den store verden. Etter det ventet te og The Hills-maraton. Herregud. For en serie. Og nå er jeg hekta. (er det nyere episoder noe sted på nettet? annet enn sesongåpningen i dag. Norge ligger vel litt etter? (......)) Uansett, dette er tidenes kosedag, med masse bra innhold og når manlegs kommer hjem fra jobb venter taco og iskald Tropobrus, wii, Sopranos og snugling på sofaen. Håper alle har en skikkelig fin søndag :)