sveisen

Woopdidoo! 2 stk dårlige bilder for å illustrere sveisen. Det blei ikke rødt og det blei ikke brunt. Men nytt hode, det fikk jeg.

Imorra

Hei imorra skal jeg klippe meg. Skriiiik. Det blir kanskje schvæææære forandringer. Kanskje annen farge også. Ehe. Men jeg pingler sikkert ut. Eller ikke. Jeg veit ikke. Men jeg har verdens beste kjæreste. Når vi er i NYC, har han ordna med flybilletter osv. så vi kommer oss på dette her. Flyr i 15tida den 25., drar på eventen, stikker på walmart og er der hele natta til flyet vårt går nesten morgen. Han sendte mail til han som arrangerer og han var kjempegira på at 2 nordmenn skulle komme!

Imorra får jeg også begge kamerastativene mine igjen (Øystein kommer tilbake og han har med seg det jeg fikk av bror) dvs. bilder! Woah. Og nå er jeg egentlig ferdig i jobben på fredag, men skal være vikar til uka. Så nå kan jeg endelig starte å blogge litt igjen! Gleder meg så utrooolig mye. 2 uker er altfor lenge. Noen som har spurt om videoblogg og det kommer, jeg skal blogge masse fra turen og sikkert lage noen filmer fra vi står på skøyter i Central Park. Men kommer sikkert en liten film før den tid også.

Jeg aner egentlig ikke hvorfor jeg blogger idag, for jeg har virkelig ikke noe stort å komme med. Så; HEI verden. Kristine, jeg gleder meg til å se deg igjen. Øystein jeg gleder meg til å se deg igjen. Jeg kommer ikke til å savne håret mitt. Jeg skal på jobb om 7 timer og kom nå på at jeg skal ha en 30 mins eventyrstund imorra. Faen. Aaalt skjer imorra.

postsecret

Bilde: Postsecret

I natt satt jeg i nesten 2 timer og leste hemmelighetene til folk. Jeg klarte rett og slett ikke å slutte, det er faktisk folk der ute som er, om ikke like rare, rarere enn det jeg er. Tenk det! Jeg elsker virkelig idéen bak postsecret og når jeg kommer meg til NY skal jeg garantert kjøpe minst 1 av bøkene! (fant også ut at han har foredrag der når jeg er der, men han besøker visst skoler og ja, jeg går jo ikke på skole der, såe..) Så slo tanken meg at, hei, hvor genialt hadde det ikke vært med et slikt prosjekt i Norge også? Men det er det alt! Etter enda litt mer nerding på nettet fant jeg ut at Hjartesmil, som er en blogg jeg har besøkt flere ganger, har satt i gang alt! Jeg skreiv ned en hemmelighet i natt, og jeg dør virkelig om noen finner ut at det er jeg som har skrevet det ned. Jeg er så pingle, at pappa må sende det fra jobben sin, så ingen ser hvor det kommer fra. Ehe. Men jeg kan jo dele 2 med dere;

- Iløpet av mitt 21 årige liv har jeg ALDRI sett meg i speilet og vært fornøyd med det jeg ser

- Jeg blei egentlig litt smådeprimert av at noen alt hadde gjort det her, jeg elsker hemmeligheter og hadde elsket å motta deres i postkassa mi

Har dere noen hemmeligheter?

Kvanifornia Dreaming

Igår bestemte jeg meg for å være frisk når jeg våkna, så etter å ha sett Laguna Beach (aldri sett før) til rundt 3 i natt, hoppet jeg opp av senga, tok 3 flikkflakk, 1 araber, 4 backflips og 1 frontflip ut av senga (ja, jeg har en stooor enkeltseng). Men dette blei for mye for min sarte, og ikke helt friske, mage. Frokosten blei derfor 2 ibux, te, farris+eplejus og et halvt av mammas deilige rundstykker (spennende? vel fortsett å lese..). Kjæresten min har en bildeserie i Fri Flyt denne måneden, så dagen har blitt tilbragt i senga hvor jeg leste om Kvanifornia (ehehe, Kvanneid+California=Kvanifornia):

Costume kunne fortelle om deilige vintagebutikker i NY (er det bare meg eller har alle moteblader i Norge blitt UTROLIG kjedelige?):

Når matlysten kom tilbake lagde jeg meg verdens beste og enkleste mat, med hvitløk selvsagt, maaasse hvitløk:

Og når familien dro på ukas store mathandel koste vi oss greit i senga:

Nå venter jeg bare på dagens store høydepunkt, telefondate med Øystein rundt 18ish. Også driver jeg litt med denne opptaksprøven min da. Og ser på Mops. Taaaaaco til middag. Nå skal jeg flakkere ned trappa, ta en ekstra spinn på siste trappetrinn og stupe inn på kjøkkenet for litt mer av vidundermedisinen min, eplefarrisjus. Nice.

Og om 3 uker slipper mamma og jeg å møtes som det her, jeg er glad i mammaen min, men så sta som vi begge er krangler vi mesteparten av tiden.

Champagne supernova

Jeg har ganske mye jeg vil blogge om nå, men siden onsdag har jeg vært en slik en, ifølge TV2 (det første bildet som kom opp da jeg søkte på Elg..):

Egentlig ser jeg mer slik ut (hei, kjæresten min har stukket av med kamerastativet mitt, så her får dere et "myspacebilde"):

Søndagskvelden var kjempefin, takket være henne (kult med optikerfamilie, like briller :D:D:D)

Morningene gikk fra dette:

Til dette (uten at jeg fikk det med meg, vinduet på badet gir ikke den samme utsikten, og jeg har endelig fått motbevist det jeg trodde når jeg var liten; NEI, man ser ikke til Kina gjennom doen):

Nå gleder jeg meg til å base i dette, og leike med ungene mine igjen, 1 uke til nå, så er det over..Men siden jeg blei sjuk, har herligheten starta å regne bort, ikke mer av dette:


Dette er 2. gang jeg er på dataen siden tirsdagskvelden, jeg frykter liggesår og avslitte kroppsdeler om jeg ikke kommer meg ut av rottereiret mitt snart. Idag hadde jeg to ting som mål, ettersom jeg sov bort gårsdagen/ropte på et visst dyr; få i meg minst en munnfull med et eller annet. Jeg har levd på eplejus og farris litt for lenge nå, og det merkes.
Og etter å ha sett dette om og om igjen på youtube, skal jeg prøve å starte å se The OC igjen. Dette er forøvrig en utrolig fin sang, kombinert med scenen som faktisk fikk meg hekta på The OC. Jeg blei hekta ganske seint med andre ord..



Jeg er ganske fornøyd med meg selv som har klart å sitte oppreist i snart 30 min :) har dere noen tips til hva man kan gjøre når man har omgangssjuka? Og, Øystein, savner deg :)

Det snør, det snør..

Jeg tror faktisk ikke jeg har sett så mye snø siden jeg var liten. Jeg er som nummer 18 i taxikøen ( er sååå lei av 05060, Drammen Taxisangen, takk for at du venter, du er nummer...18 i køen! de spiller den hvert 10 sek eller noe), barnehagebilen kjører ikke og alle som er kjent i Drammen veit at det er selvmord å gå opp zic-zacen i dette været. Så hvordan kommer man seg på jobb? You tell me..

det fine er hvertfall all snøen vi kan base i! Selvom frykten for at barna FORSVINNER i de store snømengdene er store..dere har jo sett bilde av dem og vel, de er ikke akkurat STORE..Ha en fin dag :)

sunday morning, snow is falling..

Jeg elsker søndager, idag er intet unntak. Jeg har hatt kvalitetstid med Mira i senga:

Jeg skal gre ut dreadsene i bakhuet:

Men alle mest gleder jeg meg til å være med hu her:

Det er kusina mi Hanna Leah. Hun studerer for tiden kunst i NY, så jeg ser henne aldri. Nå er hun hjemme på ferie frem til onsdag, så ikveld skal vi catche up, drikke te og bare kose oss. Og selvsagt legge planer for NY, 32 dager igjen nå..

Usikkerhet

Jeg blogger superlite for tiden. Føler meg som en finanskrise og dårlig politikk, ting som skal gjøres blir ikke gjort, løfter blir brutt og jo lenger tid jeg holder meg vekk, jo vanskeligere blir det å komme tilbake. Like dårlig som jeg er på å besøke farmor. Jeg hater nyttårsforsetter, men i år skal jeg bli flinkere til alt. Og jeg skal bli flinkere til å være snill mot meg selv, så igår startet jeg med å nappe øyenbryna mine. Og jeg som trodde jeg ikke hadde unibrows...

For tiden er jeg sjuk, ligger i senga mi og holder meg unna ting som heter mat. Magen min liker det ikke for tiden og jeg orker ikke mer kranglig. Sånn sett er det greit, for igår følte jeg at alle byrder på skuldrene mine løsnet og vekta viser minst 10 kg mindre (ikke pga. lite mat). Det er vanskelig å være unge i dag og velge hva man skal studere. Man kan studere ALT nå, men det betyr ikke at de linjene man velger har alt man vil ha eller at man kommer inn. Jeg får stadigvekk høre fra andre at jeg "måååå starte å studere, for studentlivet er sååååå gøy" eller fra familie: "nå måååå du starte å studere, du kan ikke være 30 og bytte jobb raskere enn undertøy". Problemet er bare det at jeg har likt meg her jeg er og jeg liker meg her jeg er i livet mitt. Men da jeg igår klikket meg inn på en side og fant studiene som er skreddersydd for meg var jeg i ekstase. Jeg vil ikke si hva det går ut på, men jeg er bestemt på å bruke helga til det som må gjøres av papirarbeid, jeg er gira. Det er deilig å vite at ting går i boks og at livet mitt plutselig ordnes, mer eller mindre. Det finnes ingenting jeg er GOD til, heller 100 ting jeg ikke kan. Det er 1000 ting jeg vil klare, men tålmodigheten strekker aldri til. Før blei jeg kalt kreativ, men jeg VEIT at det ikke stemmer mer. Jeg var kreativ de 15 årene med teater, men all kreativiteten forsvant på vgs. når følelsen av å bli tatt på alvor forsvant. Og etter den tid har alt jeg har gjort gitt meg følelsen av at: Hei, jeg heter Christine og jeg bare er her. Men det er det slutt på, for nå veit jeg hva jeg vil.

Hest er ikke best

Unge&lovende Knudsen på rideleir i 98

Jeg rydder, igjen. Men denne gangen skal jeg faktisk ga skikkelig til verks og ikke gjøre det halvveis som vanlig. Tittet oppe på skapet mitt for første gang på..veldig lenge og fant et polaroidbilde fra 1998! Jeg var livredd for hester og fikk i gave å være på rideleier 1 uke, sommerferien 1998. Logikken til mine foreldre slo noen ganger feil og den omvendte psykologien funka ikke. Jeg blei kasta av hesten alt første dag, ringte gråtende hjem hver dag hele uka, men måtte likevel være med på rideshowet den siste dagen. Nevnte jeg forresten at hesten min hadde vannskrekk? Jeg fikk vite det den dagen vi skulle på ridetur i øspøsende regn. Joy. Har aldri sittet på en hest igjen. Jeg er LIVREDD hester. Ikke liker de meg heller.

Slow night, so long

SORRY for ingen oppdatering på laaang tid. Sannheten er at jeg har sittet hjemme og mannet meg opp til å prøve den ene julegaven min i størrelse liten elefant(har fortsatt ikke lykkes):


Mellom øktene av oppmanning har jeg sittet hjemme og lengtet etter sommeren. Lysbordet/tegnebordet jeg fikk av kjæresten til jul funker som en falsk sol, jeg blir ikke brun, men ved bedre mot:


Nå er det 3 uker igjen til jeg er ferdig med å jobbe i barnehagen, det er litt over en måned til jeg reiser, etterhvert flytter jeg til Kristiansand og jeg skal bruke gavekortet hos frisøren, som mamma og pappa ga meg til jul. Noe sier meg de er lei av å se det formløse håret mitt med dreads og ettervekst. Det er jeg og! Men skal jeg klippe meg KORT igjen eller la det gro til jeg kan tørke meg i ræva med det? For akkurat nå er jeg usikker. Det er jo faktisk greit å ha med dopapir når man skal ut å reise.

Spareklipp eller kortklipp?

oppfordring

Siden det faktisk er endel som leser bloggen min, vil jeg gjerne komme med en oppfordring til dere lesere. jeg ber ikke om mye, men vær så snill og ta en titt på denne gruppa på facebook og meld dere inn, uansett hvor dere bor i Norge! Heldigvis er det folk ute å leiter, jeg har alt møtt 2 fra Røde Kors. Forhåpentligvis vil leiteaksjonene og omtalen saken får i media gjøre at familien får en rask avklaring på hva som har skjedd, aller helst at de får han hjem..

Nyttårsaften

Jeg veit ikke med dere, men jeg hadde en helt fantastisk nyttårsfeiring! Jeg var ute med en kjæreste, en med feber og en nordlending. Den kombinasjonen slår ALDRI feil. Vi koste oss med Jack, reker, fyrverkeri, handlevogner og musikk. Selvom man måtte ha billett for å komme inn på endel av utestedene i byen, rakk jeg likevel å bli sjekka opp av en kar i rullestol, gå på en do hvor det var piggtråd i dosetet og gjennomsiktig dolokk. Jeg levde livet i går kan man si. Hva med dere, gjorde dere noe som kan måle seg med min aften? :)

Jakter på bilder fra dagen igår, så det kommer nok en post til litt seinere. GODT NYTTÅR! (igjen)

2008 VS. 2009

Da er 2008 over, året jeg fylte 21, året jeg gikk sykemeldt i 6 måneder, året jeg fikk flere gode venner via blogging, året jeg traff Øystein, året jeg gikk fra blondt til brunt til blondt igjen, året jeg dro til London, Stockholm, Moldejazzen, Milano og Kristiansand minst en million ganger. Jeg fotograferte en halvnaken gutt og en ulv, jeg la ut en kompis for salg i bloggen, jeg drakk ingen chai latter, men smakte på sushi for første, men ikke siste, gang. 2008 er året jeg blei beskyldt for å drikke for mye, for å være høy på videobloggene mine, året jeg skaffet meg bart og året jeg fikk drapstrussler på telefonen, ca annenhver dag. Med dette som utgangspunkt kan jeg ikke annet enn å glede meg til 2009. GODT NYTTÅR!


2008 from christine on Vimeo.