feberfantasier

Smakebit på bildepostene, noe av det fineste jeg har fått er denne ringen Øystein kjøpte til meg på søndagsmarkedet på løkka. Ilu.

Nå er jeg i gang med å ta bilder, dere har vært skikkelig kreative! I dag var det dårlig vær, jeg er dårlig, kameraet var nesten utlada og jeg var nesten utlada. Men fikk tatt noen bilder likevel. Helga i Oslo var fin. Jeg hadde en helt fantastisk dag med mamma, det var så utrolig godt å bare være oss jentene. Bare Jazz, vindusshopping og småpjatting stod på agendaen og blei gjennomført med glans. Etter det var det vond kaffe/cola med Kamilla, selvom drikken skuffa var selskapet bra. En perfekt avslutning på dagen, før det bar videre ut. På søndag kjøpte jeg forresten 5 absolutt musiccder til 50 kroner. De best brukte 50 kronene noensinne. I morgen skal jeg sjekkes for svineinfluensa og håpe på at de har noe for feberen. Det er visst ikke så heldig å få svineinfluensa når man har diabetes, men heldigvis har jeg verdens beste sjef(er). Også skal jeg kanskje ta noen bilder.

Bilderunde

Akkurat nå er det ganske hektisk rundt meg og det roer seg egentlig ikke før søndag. Deilig og jeg liker det. Derfor setter jeg i gang en fotospørsmålsrunde, dere skriver ting dere vil jeg skal ta bilde av og jeg lager 1 (eller flere, kommer an på hvor mange svar jeg får) poster med bildene dere ønsker :) F.eks. dere vil se bilder av knærne mine, senga mi, dvdene mine osv. Jeg lar posten gå til søndag, være kreative så lover jeg å gi en heidundranes kreativ post tilbake :)

Such Great Heights

Jeg tenker mye uten tanker//hodet er en stor ballong.

Mye å glede meg til fremover. Mye gøy som skal skje. Mye som skal tenkes i stykker. Mye som skal ordnes. Og mye som skal gjøres, men når det er gjort er alt bra. I mellomtiden skal jeg fortsette å få sommerfugler, fortsette å kysse med dårlig ånde om morningen, fortsette å spise popcorn i senga, fortsette å fnise hysterisk hver gang han kiler meg og fortsette å rødme hver gang han ser på meg med -det- blikket. Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde jeg aldri trodd at jeg skulle få det så bra som nå. 080808 i fjor var dagen jeg startet å tro på karma.

Rastløs

I går var det ei herlig frøken på besøk her i Kristiansand. Det resulterte i en (dessverre) dårlig tur på byen, som igjen resulterte i en forholdsvis kjedelig tilstand i dag. Nå har vi nettopp fortært home deliveryMC.Donalds og ligger i senga som to slakt med Discovery i fotenden. Det er noe med søndager som jeg elsker, stillheten, slappheten og rastløsheten herjer i meg, men jeg orker ikke gjøre noe. Fint å ha en å dele det med, selvom han klippa seg på vors i går.

Klissvått

Nå er det snart 1 dag fri. Har jobba hver dag den siste tiden og søndag skal nytes. I dag slukte jeg iskaffe og strakk meg over disken i frykt for å sovne, men etter at senterets gjengangergjeng hadde gått forbi 15 ganger og skreket "shysse, lust påh kråp?" ca hundre ganger klarte jeg likevel å holde meg våken. I går skreiv jeg en lang post om hvor deilig vær det plutselig har blitt, om å ligge på ryggen og kjenne at lakenet klistrer seg til ryggen, ligge uten dyna og strekke tær og armer i ulike retninger og om det å våkne med en pannelugg som er klistrert til pannen og en kjæreste som er klistret til kroppen. Men da jeg kom ut fra jobb var det bekmørkt og regnet pisket meg i ansiktet. Jeg kom hjem, klissvåt og med mascara nedover kinnene, da jeg hadde hoppet i joggedressen opplevde jeg tidenes lyn- og tordenvær, jeg kasta meg under dyna helt til Øystein kom å henta meg. Men panneluggen var likevel klistret til panna, i redsel for å dø, ikke pga. varme. Datarockdressen gjorde susen og snart kunne vi sitte der, du og jeg, i hver vår dress, med hjemmelagde minipizzaer i den ene hånda og en kjærestehånd i den andre. Jeg er heldig.

DATAROCK

BRB. Må bare sove litt etter å ha dansa med Datarock på scena og nacha med dem.










FÆNK JU!

Glassmanet

Den siste uka har det vær litt sinne, irritasjon og tårer, men avslutningen var bra. Heldig jeg er med så mange fine venner! I dag tilbringes dagen i senga, lappskaus til middag, dårlig tvunderholdning og så mye popcorn som kan fortæres. Vi sov til 1400, noe som er svært ulikt meg, som regel våkner jeg rundt 1000 uansett hvor lenge jeg har vært våken. Sprøtt. Selvom jeg føler meg som en glassmanet som bare flyter rundt i verden, uten tanker eller meninger, må jeg si at jeg liker det. Mindre tanker og meninger = mindre følelser som tar overhånd. Men så er jeg ei krutthøne som mener litt om alt også da, så jeg får holde godt på glassmaneten i meg, så lenge jeg kan. I dag er det forresten 6 måneder siden jeg flytta til Kristiansand, hurra :D

Benny og meg, sjef og ansatt:

Øystein Kvanneid, sparkesykkelkongen:


Søte folk som danser:

Tom og meg:

Plutselig kom Hanna, som jeg gikk på vgs med! har ikke sett henne på 1 år, så det var stas:


Lineee:

Litt leikeslossing på gulvet må til:

When you wish upon a star..

I dag hadde Øystein verdens beste overraskelse til meg. Google kunne fortelle om et hav av stjerneskudd på himmelen, så når jeg var på jobb pakket han stormkjøkken, kamerautstyr, pølser, brus, vann, pannekakemix, teppe, sovepose og tykke klær i en sekk, ringte en kompis og tilbød 300 kroner for en tur med bilen og skjulte alle spor. Jeg hater overraskelser fordi 1) jeg har ikke kontroll på hva som skjer 2) jeg klarer aldri å holde overraskelser skjult, derfor får Øystein som regel gavene sine flere måneder i forveien. Uanz. Rett over midnatt tok han meg med til bilen der kompis venta og snart var vi på vei til en strand på Tveit. Det er det fineste jeg har vært med på. Dette er andre gangen jeg ser stjerneskudd og på det meste var det 4 på en gang. Mange nye ønsker blei laget, fingre blei fletta, pølser blei spist og bilder blei tatt. Nå skal jeg være på jobb om 5 1/2 time, men det sier jeg dere; camping midt på natta med kjæresten, på en strand og med hundre stjerneskudd på himmelen er virkelig en god unnskyldning for å være trøtt på jobb. Nå gjenstår det bare å se om noen av ønskene går i oppfyllelse...








Disse bildene er tatt med 30 sekunders lukkertid og Nikon D90.


Disse bildene er tatt med 15minutters lukkertid og Nikon D3. Alle bildene er tatt mellom 0100 og 0200.

367 dager..

For 367 dager siden, 8811 timer, 528658 minutter og 31719498 sekunder (hvertfall i dette øyeblikket jeg skriver dette) sa jeg "fuck det her, jeg klarer ikke vente mer. Det er ikke noe jeg heller vil enn å være kjæresten din". 2 dager seinere, ca på samme tid som nå, fikk jeg verdens fineste melding, en melding som aldri skal slettes eller glemmes. "Det er så ufattelig deilig å gå rundt hele dagen og ikke kunne konsentrere meg, fordi jeg bare tenker på deg". Så enkelt kan det gjøres. Så deilig føles det å vite at grunnen til at man hikker ikke er fordi man har drukket for fort, men fordi verdens fineste person tenker på meg og det gjør at jeg faktisk kan leve med den konstante hikkingen, tross rare lyder som kommer ut av munnen min i tide og utide. Men om jeg tenker at hver rare lyd egentlig står for "jeg elsker deg" og ikke "smogherse" og andre rariteter, står jeg bak disken på jobb og smiler fra øre til øre og "hei'er" og "smogherserer" til hver kunde som kommer inn. Det føles rart at 1 år av mitt snart (ok, litt snart) 22 årige liv har jeg hatt en rødhåra kjæreste, med de fineste fregnene, tatoveringene og smilehulla du kan tenke deg. Unnskyld, smilestreker. For ikke å glemme de blå øynene som kikker på meg når jeg later som jeg sover for å få litt fred, som stjeler et kyss i det klokka piper og som ser langt inn i sjela mi og tilbake for hver gang han ser meg i øynene. Før jeg fikk Iphone hadde jeg en Sony Ericssontelefon og det eneste som er på den er søte meldinger fra den beste og de skal aldri slettes. Det er som en mobil full av kjærlighet og hemmeligheter som jeg kan bla i når savnet blir for stort, selvom jeg veit han kommer tilbake. Alltid.