Do you need some cheese to that whine?

På dager som det her er jeg glad for å ha gode venner, selvom en av guttekompisene mine som er best å prate med blei oppdaga på deiligst.no i 2002 ellernoe. Jeg var desp etter en 50poenger og skreiv en kommentar under bildet hans (hun som ga den fineste kommentaren skulle få 50poeng), dagen etter fant vi ut begge to at deiligst.no var supertragisk (vi visste det vel egentlig fra før av) og fra da av var vennskapet et faktum. Noen år seinere møtte jeg han helt tilfeldig i Larvik og når han flytta til Oslo satt vi i vinduskarmen hans og så på livet nede på gata. He's the cheese to my whine og i dag hadde jeg ikke kommet meg opp av senga uten. Det kan ha noe med at a) jeg ikke aner når jeg sovna, jeg veit bare at jeg våkna til "California, California here we coooooome" 0413 i dag tidlig 2) jeg geipa kraftig til speilet da jeg innså at livsstilen har satt sine spor, kviser 3) jeg er i whinehumør uvisst grunn, men trolig en kombinasjon av de to nevnte, lite søvn og dårlig livsstil. I morgen skal jeg stå opp (litt) tidlig, rydde (litt) og se litt (mye) OC. Se det, alt på vei til et bedre liv.

Husbåt

1/Oslo. 2/Oslo. 3/sliten i Oslo. 4/husbåt. Drømmen. Fremtiden.

Første gang Øystein og jeg prata sammen satt vi under et tre, nede med vannet i Risør. Det regna hunder og katter, lite visste jeg at dette ikke var siste gang vi skulle prate sammen. For første gang i mitt liv møtte jeg en med mer munndiaré enn meg og etter å ha liret av seg den ene historien etter den andre var det ingen tvil, jeg hadde møtt en fra en helt annen verden, men som igjen hadde opplevde så mye av de samme tingene som meg og da jeg fortalte om seilbåtdrømmen min og han tente på idéen var det gjort. Når vi blir gamle nok til å ikke ville jobbe mer, skulle drømmebåten kjøpes, vi skulle reise rundt i verden, bo i båten, åpne galleri i Barcelona (jeg skulle åpne, han skulle stille ut), vi skulle være frie og ikke la noe bekymre oss. I går kveld/natt skrudde jeg på stjernehimmelen vår, klemte hodeputa hans, pratet med meg selv og planla hvordan det hele skulle foregå. Og gjett hva, for første gang blei jeg ikke avbrutt av de fineste bløde konsonandåene i verden. Og da jeg ikke hadde mer å fortelle skrudde jeg på lyset og tegna drømmehuset, som vi skal bo i, vi må bare vinne i lotto først. Så tegna jeg båten og plasserte huset på toppen, for det er sånn det skal være. Selvom jeg føler at jeg tok ordet "husbåt" litt lenger enn de fleste..

savn

Jeg føler meg like grumsete som på bildet, det er det jeg ser når jeg ser meg i speilet. Det er bedre plass på bussen på vei hjem, enn det var på fredag, men jeg likte den dårlige plassen og den gode lukta ved siden av meg. Jeg håper ikke han som hører på techno skal hele veien til Kristiansand, da hopper jeg ut av andre etasjen på bussen. Jeg savner deg.

Heart

Vi kjemper litt mot tida om dagen, og mer blir det neste år. Men det gjør det bare ekstra godt å vite at ting er bra, vi er bra, livet vårt er bra og alt er bare bra. Bra. Jeg liker ordet mer og mer.


hihi.

superkrefter

Never thought you'd make me perspire//Never thought I'd do you the same//Never thought I'd fill with desire//Never thought I'd feel so ashamed//Me and the dragon can chase all the pain away//So before I end my day, remember..//My sweet prince, you are the one//My sweet prince//you are the one

Jeg har fått et myggestikk på leggen, resultatet gjorde meg søvnløs og det var ikke før jeg plutselig lå aleine og strakk meg i den store dobbeltsenga at jeg kjente søvnen tok meg. Alt for seint. Myggestikkets opprør gjorde at jeg sov helt til 0830, 30 min før butikken skulle åpnes. Jeg kasta på meg klær og sminke, sykla som en gud gjennom gatene og låste opp butikken...0845. Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg ikke kan ha superkrefter litt ellers i hverdagen, som feks. når jeg tenker i stykker ting og krøller meg til en liten ball i fotenden av senga. Og noen ganger, noen ganger skulle jeg ønske jeg var født med mørkt hår og store øyenbryn, men hver gang jeg prøver å tegne på bryn og de få gangene jeg har farga håret mitt mørkt får jeg en slags lys måne i bakhodet og ønsker meg tilbake til blondheten og øyenbryna som er i forskjellig størrelse. Men aller mest ønsker jeg meg tilbake til New York, den mest feriete ferien jeg noen ganger har hatt og en kjæreste som hadde pakka like lite varme klær som meg. Det er forøvrig ingenting Starbucks og en lang blotterfrakk ikke fikser, i dag sykla jeg til jobb med joggebukse utenpå buksa og to hettegensere. Endelig er høsten her.

Kjærlighet

Bildet i midten tatt av Taida Celi.

I dag har jeg ett ønske og det er at hunden min skal bli frisk og at hun slipper å operere øyet sitt. Også lurer jeg på om man kan sende inn en pose med svidd potetgull og klage? Jeg er hvertfall ikke fornøyd. Nå gleder jeg meg til å sovne sammen verdens beste, selvom han til stadighet napper til seg dyna, ruller seg over på min side av senga og fører samtaler med meg i søvne. I love it.

Lykke

I går så jeg noe av det mest magiske jeg har sett. I et skogholdt på Tveit var bakken dekket av trekløver. Jeg håpet at endelig lykken min skulle snu og kravlet rundt på alle 4 for å finne en femkløver, vel en firkløver i det minste, Det må ha vært flere 100 tusen trekløver, men ingen firkløver var å finne. Selvom vi fikk servert rådyr på vorset, med deilig bernaise, potetbåter, salat og alle tenkelige herligheter, klarte jeg likevel ikke å slutte funderingen på hvorfor jeg ikke fant noen firkløver. Vi dro videre med taxi til byen, tok en øl ute, tusla hjem, satte oss på gresset og så på stjernene, leide og kyssa, fortsatt ingen forklaring på firkløvermysteriet. Det var ikke før jeg rulla meg inntil den fine varme guttekroppen som lå ved siden av meg i senga at jeg forstod sammenhengen, jeg trenger ingen firkløver for å være lykkelig, jeg legger meg siden av lykken hver kveld, jeg har alt jeg ønsker meg.

Nå er det under 1 måned til vi skal på interrail og besøke Berlin, Paris, Roma og Barcelona, jeg gleder meg! Og når vi er hjemme fra interrail er det ikke mer enn 4-5 måneder til vi stikker til LA. Åhr, skjønner dere hva jeg mener med lykke? I morgen skal jeg bruke dagen til å kikke innom bloggene til dere som kommenterte under her, jeg er heldig.

Hvem er dere?

Er i det sentimentale hjørnet i dag, titta gjennom utrolig mange bilder og kom over mappa "ego-fint". Lol. Jeg var så stolt av de bildene her av meg selv. Tok ca 25 bilder den kvelden og dette er de eneste "brukbare" og det sier sitt. Har også tittet igjennom bloggen min og funnet ut at jeg når har over 200 innlegg og det er ca 1 år siden jeg spurte dere sist hvem dere lesere er. Jeg utgir meg selv her i hver post og er ganske ærlig i det jeg skriver, så derfor: hvem er dere? og hvorfor leser dere bloggen min? Om du er anonym eller ikke, fortell hvem du er. Gleder meg til å finne det ut :)

All i ask of you

No more talk of darkness, Forget these wide eyed fears. I'm here, nothing can harm you my words will warm and calm you.
Let me be your freedom, let daylight dry your tears. I'm here, with you, beside you, to guard you and to guide you...

Say you love me every waking moment, turn my head with talk of summertime. Say you need me with you, now and always. promise me that all you say is true -that's all I ask of you..

Jeg elsker Phantom of the Opera og jeg elsker kjæresten min. Nå skal jeg pakke meg inn i dyner, mett på fårikål og eplekake (hjemmelaget, flink jente), drømme meg bort i teaterverdenen og savne tiden som var. Også skal jeg rulle meg inntil en varm guttekropp som mest sansynelig smatter, stønner og sover allerede. For 7 år siden var den største drømmen min å spille Christine Daae, men etter at jeg fikk mac hvor jeg kan spille inn lydopptak blei drømmen min knust. Great.

gah

Å ligge på magen, puste, vri seg, klø på sommerens siste myggestikk, spille musikken så høyt man bare klarer for og slippe tanker, planlegge interrail, rulle litt mer og til slutt lage seg en stor kopp med te. Jeg er usikker på alt i livet mitt akkurat nå, alt utenom han og meg. For der er jeg så sikker som jeg noen gang har vært. Jeg hater diabetes, og i små egoistiske øyeblikk skulle jeg ønske at diabetes var en sykdom som enten tok livet av meg eller lot meg overleve. Men den er bare der og kommer alltid til å bare være der. akkurat som tidenes mest irriterende vorte som vokser seg større og større. Jeg veit jeg er skyld i at jeg har oversett sykdommen så lenge, men greia er at før ga jeg faen. Jeg likte ikke skolen jeg gikk på, likte ikke menneskene og ville egentlig rømme fra alt. Nå har jeg noe fint som gjør at jeg absolutt ikke har tenkt til å bli blind, bytte ut nyrene mine, havne i rullestol eller amputere beina mine før jeg blir 30. Det er bare så slitsomt å tenke på at jeg hele tiden kan få føling og at alt jeg spiser kan være farlig. Jeg fikk diabetes året jeg fylte 7 og da jeg havna på sykehuset veide jeg 13-14kg. Endelig ute fra sykehuset, slanger og kjip mat blei alle bedt i bursdagen til venninna mi, utenom meg. Hva serverer man folk med diabetes? Får bare håpe jeg har gjort noe bra her i livet som sikrer karmaen i ca 70 år fremover. Nok whining. I morgen skal jeg ha en fin dag og den starter NÅ. snart.

Tom

Jeg er supertom. Veit ikke om det er valget som stresser meg, speilet fra Ikea som har fått hybelen til å lukte som en hasjplantasje fra Svelvik (unnskyld, Svelvikmennesker) eller om det er fordi jeg tenker meg i hjel veit jeg ikke. Men uansett skal det stoppe i morgen, for jeg har altfor mange bra mennesker rundt meg, en altfor fin familie og en altfor bra kjæreste til å kunne la tåplige tanker ødelegge. Nå skal jeg se Bruno og håpe på litt glede, er jeg så søt som jeg prøver på får jeg kanskje lurt inn "Phantom of the Opera" på slutten av kvelden også.

Jeg vil våkne opp som det her hver dag...Våkne med deg hver dag...

bloggfest. eheh. nei.

Nok hemmelighetskremerier. I dag skal kewlejewlie, hurricanejane, hokuspokus og jeg på tatoveringsfest. Først skal vi til Insightlageret og plukke ut et antrekk for kvelden, så chille noen timer, før vi setter snuta mot Hausmania hvor noen skal trekke tatoveringer opp av en hatt for så å få det tatovert et eller annet sted på kroppen. Vi skal kose oss, være sosiale i bøtter og underholde det motsatte kjønn som best vi kan. Neida. Men vi skal hvertfall være sosiale og hygge oss. Nå skal jeg løpe ut og ordne både smått og stort, før jeg skal møte pikene. Min kjære er initiativtaker til hele opplegget, så kan love at dette blir bra saker. Dere må kose dere masse i dag, det veit jeg hvertfall at jeg skal :)

Dark come soon

Dark, you can't come soon enough for me//Saved, from one more day of misery//Everything I love//Get back for me now//Everyone I love//I need you now//Don't forget a million miles for me//Safe and another day passed by me//Everything I love//Get back for me now//Everyone I love//I need you now

19 timer. Fint :)

Hemmelig

2 dager.

Ruller rundt i min egen febersvette i håp om å bli frisk til helga. På lørdag skal jeg være med på noe helt kick ass. og uansett hvor mye jeg hater bloggere som skriver om hemmeligheter i tide og utide, kan jeg likevel ikke fortelle noe før tidligst lørdag. Men ikke seinere enn søndag. Men det skal hvertfall være med noen skikkelig søte jenter. Kunne jeg bare bli kvitt den helsikes feberen og kunne det bare bli torsdag...

First day of my life

Yours is the first face that I saw//Think I was blind before I met you //I don't know where I am//I don't know where I've been//But I know where I want to go//So I thought I'd let you know//That these things take forever//I especially am slow//But I realized that I need you//And I wondered if I(you) could come home

Fin helg. Jobb. Taco. Kjæreste. Jobb. Venninner. Minipizza. Vors. Byen. Kjæreste. Nach i kjelleren (kompis, Øystein og meg). Latter. Sove. Rydde. McDonalds. Bilder. Kjæreste. Jeg er trøtt og trenger å sove nå. Musa vår har stått opp fra de døde. Så alt i alt har denne helga toppa det meste. På torsdag skal jeg til Oslo og lørdagskvelden tilbringes på Hausmania i Oslo.