!!!!!

I dag fikk jeg en ganske hyggelig mail like etter klokka 0900. Jeg har kommet inn på Bilder Nordic fra februar av og om alt går som det skal, kommer jeg altså til å studere i Oslo :) Jeg er mer enn bare gira akkurat nå, selvom jeg ligger som et slakt i senga og ruller rundt i min egen selvmedlidenhet. Vi har nettopp hatt matkrig og både wienerpølser, lomper og potetstappe fløy veggimellom. Men for å fortelle en liten hemmelighet så vant jeg i det jeg klaska den ene pølsa i ansiktet til Ø. Christine - 1, Øystein - 0. Lurer forresten på om skolen har et mailingsystem som sier ifra hvilke programmer som skal brukes på macen iløpet av en dag, den synger de siste notene om dagen og det er ikke sikkert jeg får åpnet f.eks. photoshop før skoledagen er omme...anyone? Uansett, hurra, jeg har kommet inn på skole!!!!!!!!!! Nå går virkelig ting min vei :)

MUSIKK!

Jeg har egentlig en ganske variert musikksmak, hører det meste (forutenom techno, og det meste av rap/hip hop som ikke er musikk i mine øyne. Jada, jeg veit det er musikk, men jeg blir sliten i huet av det). De siste årene har det blitt mer og mer elektronika og slikt, men visste dere at jeg egentlig elsker sinna-musikk? At en av de beste konsertene jeg har vært på var System Of A Down på Norwegian Wood i 2005? At da jeg var liten og blei sur på mamma og pappa, låste jeg meg inne på rommet mitt og hørte på "Smack My Bitch Up" av Prodidgy? Og at jeg sneik meg opp om kveldene for å se den egentlige musikkvideoen som ikke var lov å vise på norsk tv før etter klokka 2300? Jeg hører så og si på musikk hele tiden og tenkte derfor å gi dere en liten smakebit av hva jeg liker. Kommer dere på besøk i Oslo er det helt klart at sjansen er større for å slippe inn om du har med noen av sangene under på en LP. Just sayin'. Dette er forøvrig bare en piiiitteliten brøkdel av hva jeg liker og har egentlig lite med hverandre å gjøre. Jeg hadde ca 20 sanger til, men det er ikke alle sanger på youtube som er like bra, og den eneste grunnen til at jeg ikke liker sangene live er fordi jeg blir grønn av misunnelse på de som faktisk var der. Nå er kanskje ikke musikken under "sinna-musikk", men vi starter i de små baner, hvem veit, kanskje jeg poster mer musikk en annen gang. Som sagt er dette bare en liten brøkdel, men jeg er likevel nysgjerrig på hva dere hører, kanskje jeg finner noe nytt jeg kan like? :)

Pixies - Here comes your man
Pixies - Allison
Pixies - Broken Face
Rod Stewart - Maggie May
Albert Hammond, jr. - Bargain of the Century
Kings Of Leon - Knocked Up
Kings Of Leon - Closer
White Lies - Death
White Lies - To Lose My life
Nirvana - Rape Me
Nirvana - Come As You Are
Pink Floyd - Mother
Pink Floyd - See Emily Play
Red Hot Chili Peppers - Otherside
Red Hot Chili Peppers - Californication
Smashing Pumpkins - Disarm
Smashing Pumpkins - The World Is a Vampire
The Who - Baba O'Riley
Sonic Youth - Chapel Hill
Black Sabbath - Iron Man
The Cure - Friday I'm In Love
The Cure - Just Like Heaven
Guns N´Roses - Don´t Cry
Guns N´Roses - Sweet Child Of Mine
Joy Division - Love Will Tear Us Apart
Led Zeppelin - Babe, I´m Gonna Leave You
Led Zeppelin - Ramble On
Led Zeppelin - Over the Hills and Far Away
Pearl Jam - The World Wide Suicide
The Strokes - Heart in a Cage
System Of A Down - Roulette
System Of A Down - Toxicity

Ok, ikke skyt meg om det er dårlige inspillinger, noe feil med sangen osv. Jeg har ikke hørt på alle sammen, da jeg kjempet en liten men slitsom kamp mot youtube, som forøvrig må være tidenes vanskeligste sted å finne fine versjoner av de bra sangene. Uansett, enjoy :) (og, bah. Nå blei hele bloggsiden min fucked, hater når man ikke skriver linja ut. jaja.)

Me, myself & the worlds best bf

Du var aldrig rädd//För dom som kallat mig "En skada redan skedd" //Du är musiken och Ziggy han förstod //Att jag som alltid varit stum behövde ord //Jag som tvekat, jag som aldrig vågat tro //Att jag har nånting så obegripligt stort //Ett under att du ser mig //Att du fortfarande ser mig //Ett under att du ser mig //Som någon som kan ge dig nånting //Som får dig att vilja vara min

I dag fikk jeg lov til å leike meg med kameraet og leike meg i photoshop etterpå, til en forandring. Jeg liker det og jeg liker han, jeg liker oss sammen og jeg liker at vi snart bor i Oslo. Jeg liker egentlig det meste ved livet mitt nå og det er deilig. Endelig er jeg fornøyd med hvem jeg er, hvor jeg er og meg selv. Me, me, me. I know, men sånn blir det i dag. Skal ha deilig pizza til middag og slappe av ved siden av han som gjør livet mitt så bra som det er nå og jeg håper dere har muligheten til noe ala det samme :)

DRØMMELEILIGHETEN ER VÅR!!!!!!!!11

Bilder fra finnannonsen, derfor dårlig kvalitet.

Jeg veit ikke hvor jeg skal gjør av meg, vi fikk drømmeleiligheten likevel og vi har den fra 15.desember. Hallo Oslo og hei fine dager med kakao og krem på nesa, under takvinduene i leiligheten. Ser ut til at jeg kan gå i herreskjorter og tøfler likevel og danse på gulvet, for nå er jeg glad. Og på sommeren kan vi sitte på verandaen med frokosten vår, tøfler og sollys i ansiktet. Åhr, karma, ilu.

Og helt, helt uten deg er jeg halv og jeg lengter

Om du hadde vært en hanske, hvor hadde du gjemt deg da? Mest sansynlig i enden av senga der kun hansker slipper til, og siden jeg ikke er en hanske og siden andre og bedre halvdel av hjertet mitt er i Paris forblir hansken mellom senga og veggen. Jeg trenger den nå. Andre og bedre halvdel av hjertet mitt altså. Når jeg er ferdig på jobb i morgen fungerer det igjen og frem til da skal jeg ha ryddet mest mulig av den lille hybelen, som viser seg å være et større prosjekt enn som så, dere har jo alle sett bildene fra rommet mitt i Drammen? Hansken som er avbildet kjøpte jeg i NYC i februar og er fra et merke jeg ikke klarer å uttale, og hvertfall ikke skrive. Mocchito? Moschinto? Uansett så gir de litt ekstra glede og kjærlighet i hverdagen, for når jeg holder hendene ved siden av hverandre (noe jeg forsåvidt aldri gjør) blir de to halve hjertene et helt, litt sånn som mitt blir mellom 1400 og 1500 i morgen. Og det er det fineste i verden, kjærlighet altså, heldige meg som får oppleve det og heldige meg som har en å være forelska i, hver dag hele året. Problemet nå er bare det at Ø sa til meg før han dro at han ikke trodde jeg visste hvor den andre hjertehansken min er, og jeg kan jo ikke gå rundt med et halvt hjerte. Fornærma som jeg blei sendte jeg morderblikket og forklarte veslevoksent at den ligger i enden av senga. Vel, det gjør den jo forsåvidt også, problemet er bare at den ligger HELT i enden, der selv ikke dukkehendene mine slipper til, og jeg skulle veldig gjerne funnet den før Ø kommer hjem, så jeg slipper en selvgod hjertehalvdel og et "hva var det jeg sa". Nå har jeg hvertfall brøytet meg gjennom kleshaugen i fotenden og kan konstantere at den ligger i enden av senga, men feil del av enden. Mulig det blir litt deilig å flytte til noe litt større enn 15 kvadrat etter nyttår. Kanskje.

I put some new shoes on

Jeg er så lykkelig at jeg veit ikke hva. Kjøpte disse skoene for godt og vel 4 uker siden, hentet de i dag. De er så perfekte at jeg dør litt, men åhr. Jeg gleder meg til alt jeg skal oppleve og gjøre i disse skoene. Hvor mange mil jeg skal gå ved siden av han og leie hender og hvor mange ganger jeg må stelle meg på tå for å nå leppene hans. Ha en fin lørdagskveld, nå skal jeg ta en kald dusj for å spyle av meg den materialistiske ånden som plutselig kom over meg, før jeg hopper til sengs med en god film, god mat og nye sko........

karma#2

<3

Tanken på at 16 kroner kunne fått meg til Paris og til han fine for helga er til å drepes av. Istedet har jeg brukt dagen til å tvinge meg opp klokka 1300, for så å tvinge meg gjennom regnværet og rekke jobb klokka 1400. Jeg ba til høyere makter om å få mye på agendaen i dag, men klokka blei 15, 16, 17, 18, 19 og 1920? Dagens første og største actionfylte ting! Brann på Nordli i 1. etasje og evakuering av senteret. Jeg hadde nesten gitt opp og startet å godta tresmaken i ræva, men plutselig, som et lyn fra klar himmel startet brannalarmen og stemmen som bad oss om å forlate bygningen fylte senteret med sin varme og trygghet. Ekstase, de høyere makter hørte meg. Da vi kom på utsiden visste jeg nesten ikke hvordan jeg holdt en samtale med folk, så lite folk hadde vært innom butikken i dag, så jeg stilte meg i en krok og så på alle kundene som labbet ut av senteret. Etter omlag 25 minutter ute fikk vi gå inn igjen og jeg valset igjen noen runder rundt bordet, bretta de samme klæra for ørtende gang og sank til slutt ned bak kassa. Klokka blei 2000, jeg forlot igjen bygningen, 40 minutter etter sist gang og dagens andre store høydepunkt stod for tur; Rema 1000 og French Fries med paprika. 10 min seinere gikk jeg ut med halen mellom beina, jeg brukte tydligvis opp karmaen min på brannalarmen, de var tomme. Uansett, familien til Øystein har nettopp fora meg på taco og sjokoladepudding, gode historier og pepsi max. Det har alt i alt vært en strålende dag, en skikkelig fredag. Selvom jeg ikke hadde trengt å vite at jeg kunne vært med kjæresten min på hotellrommet hans til 400 euro nå, MED badekar. Fml.

Pretty please...

I natt fikk vi ikke sove, Øystein skulle dro tidlig til Paris idag så istedet lagde vi god mat, prata, lo og gikk tur. Midt på natten. Vi prata om hvordan fremtiden blir. Ø er ekstremt flink til å lage ting, så jeg er ikke i tvil om at han skal bygge huset vårt. Bygge et hus fylt av glede, uten bekymringer. Et hus der alle smiler og ler, der man spiser pannekaker og croissanter til frokost, hvor man drikker te hele dagen, der vi labber rundt i tøfler. han skal bygge et hus hvor vi deler ut tøfler til alle som kommer på besøk, et hus med gjesterom hvor jeg kan legge sjokolade på puta som gjestene finner når de skal sove, et sted hvor vi kan se stjernehimmelen fra senga og høre regnet tromme når høststormen kommer. Jeg trenger et hus helt uten bekymringer av noe slag, hvor alt forsvinner i det man kommer innenfor døra, et hus med peis hvor vi kan grille marsmallows på gulvet, samtidig som jeg ligger med hodet i fanget hans og han leser høyt fra de få bøkene han virkelig liker å lese. Vi skal ha en liten veranda som vi kan kaste snøballer på forbipasserende om vinteren og vannballonger om sommeren, samtidig som vi fniser høyt og lenge bak rekkverket. Et sted hvor vi drikker te fra store fine kopper og alltid har varme håndkler på badet, et bad som har badekar med føtter og all verdens såpeskom og såpeballer. Et hus med det fineste kjøkkenet du kan tenke deg, hvor jeg kan lage kaker og artige drinker. Jeg trenger et slikt hus, og jeg veit at du er den eneste som kan bygge et slikt til meg. Vi kan boltre oss i utallige mengder med puter og være så lykkelige som vi er hver gang vi er sammen. Det kommer til å bli det fineste huset i hele verden, og det er pga. oss. For vi er ganske bra sammen og det gjør meg lykkelig og bekymringsløs.

bummer

Vi fikk ikke leiligheten. Visningen var i dag så jeg sendte en hyggelig mail og fortalte at dette var en leilighet vi ville kjempe for, at vi kommer til Oslo i morgen og at vi veldig gjerne ville se den, men han tok seg ikke tid til å svare en gang. Cry. Men så er det kanskje en visning eller 2 i helga, så ting kan jo gå vår vei likevel, men jeg er uansett bummed, for denne var så fin, den var så oss og den er så...utleid. Men jeg har te og imorgen skal Ø på en visning i Oslo og den er litt fin den leiligheten også, jeg veit vi kan få den fin så jeg skal ikke klage. Også har den balkong! Og det fine med at vi flytter tidlig i januar er at jeg fortsatt har et håp om at det er snø i Oslo, snø vil si kaldt og kaldt er synonymt med is i spikersuppa. Gleder meg til å drikke kakao, gå på skøyter, leie hender, tulle hverandre inn i store skjerf og fylle leiligheten med stearinlys. Kunne sikkert gjort det her også, men da hybelen er overfull av ting og mennesker er sjansen stor for at alt hadde brent ned. Så i mellomtiden kan jeg kose meg med te, varme sokker, en ekstremt varm guttekropp, flettede fingre, dårlige tvprogrammer og ryggmotryggsoving. Nå skal jeg sende ut ønskelista mi for jul og bursdag: gavekort på Ikea, interiørbutikker (ikke ikea-like), ting fra tebutikken og body shop. Gøy å være voksen. 22 år a gitt.

Forresten, er jeg den eneste i hele Norge som IKKE skal se den neste Twilightfilmen? altså den som kommer nå?

Karmaaaa

Vi lurer på om vi skal lage oss en slik annonse på finn.no, men må nesten legge med bilde. Ville dere leid ut til disse?

Artikkelen min blei tatt godt i mot og det virker som den er mer enn godkjent, derfor har vi spist indrefilet, påmmfri og bærne før vi nå skal runde av kvelden med sjokoladeboller. Ikke sånne med sjokoladebiter, her snakker vi masse myk sjokolade inni og en afrikamage uten like imorra. Jeg liker det. Også er jeg totalforelska i en leilighet nå, så forelska at om vi ikke får den så aner jeg ikke hva jeg gjør. Send over karma, hvem som helst. Føler jeg trenger det. Har dere noen gang funnet noe dere bare må ha? Uansett hvor kynisk og jævlig det høres ut har jeg virkelig et så stort behov for den leiligheten at jeg nesten kunne gjort hva som helst for å få den. Dette blir unødvendig pjatt men åhr. Dere skulle bare visst. På fredag reiser Ø til Paris igjen, denne gangen uten meg, men jeg håper at han stikker innom Disneybutikken, siden de hadde fantastiske morgenkåper der som jeg sikkert hadde vært perfekte i den perfekte leiligheten. Æsj, karma. Nå. Vil at alt skal ordne seg. Og får vi den ikke kommer jeg sikkert til å skylde på dette blogginnlegget, har egentlig mer tro på å ikke fortelle noe før ting er i orden, ellers går det et sted jeg ikke orker tanken på en gang.

3 ord vs. 2000 ord

Jeg har rulla for lenge rundt i senga nå, innen midnatt skal jeg ha skrevet min aller første artikkel som skal publiseres, på 2000 ord, og jeg har til nå strøket ut første avsnitt litt for mange ganger til at selvtilliten min lar meg ta en pause. Kvelden i går var så fin, en passe mengde med mennesker, musikk man kunne høre på, 2 ekstremt fulle mennesker å le av, prompepute og en fin hånd å holde i på veien hjem. Vi brukte 4 ganger så lang tid hjem, vi gikk noen skritt, pustet frostrøyk på hverandre og kysset, noen skritt til osv. Vi pratet og lo til langt utpå morgenkvisten i dag, før vi sovnet rygg mot rygg. Han liker å sove med ansiktet mot veggen og jeg liker å sove mot vinduet for frisk luft. Jeg har ikke skrivesperre, jeg bare liker så godt å skrive om kjærlighet, trenger rett og slett bare å komme i gang, så kommer garantert de 2000 ordene fortere enn noe annet. Selvom Ø. og jeg har et forhold som er bra 99% av tiden, er den ene prosent med ikke-bra ganske jævlig, men de siste ukene/2 månedene har vært så bra så bra. Det var som at vi våkna en dag og plutselig forstod alle problemer. Hadde artikkelen handler om det å elske hadde jeg ikke trengt å blunke en gang før jeg hadde blitt ferdig med den, men jeg elsker å skrive, så det skal nok gå bra likevel. Håper alle har en fantastisk søndag, fyllesjuk eller ikke.

Left & Right in the dark

I dag er det bare Julian Casablancas som kan redde meg! Jeg har aldri forstått hvordan mennesker orker å gå ut både en og to og tre ganger i uka, samtidig som de jobber. I dag var jeg ferdig klokka 1600 og er nå en glassmanet som velter seg rundt i sin egen selvmedlidenhet, vinteråpninga var helt rå, sjokoladeboller til alle kundene og en glasscola/fanta til de som ville ha, fornøyde kunder = fornøyd Christine og i dag jeg virkelig løpt rundt og kost meg mer enn noe. Men det koster å være hyggelig og overentusiastisk en hel dag, så hadde det vært mitt valg hadde jeg nå lagt meg under dyna og spilt zelda resten av kvelden. Neida, joda. Men siden det er ansatte/venner/kjærester/vennersvenner fest på butikken i dag, kan jeg ikke bli hjemme og jeg sier som over her, det er kun Julian Casablancas som får meg opp (jeg måtte nemlig ut av senga for å koble til lydkabelen til høytalerne og nå er jeg oppe). Om noen lurer på hva jeg ønsker meg til jul er saken enkel: "Phrazes for the young" på LP, hater å være så voksen at jeg egentlig ikke ønsker meg noe...Dette her blir bare surr og tidenes dårligste bloggpost, men hey, her får dere musikktips i det minste. Det er ingen som veit om en fin leilighet til leie i Oslo forresten? Fra rundt 1. januar :)

Butterflies and hurricanes

Lørdag blir en god dag.

Mandag sovnet jeg inntil Ø, med makroner overalt i senga som dannet fine farger på lakenet, med Amélie på tven og med hånda nedi en halvfull tekopp. Det er den beste søvnen jeg har hatt på 3 uker. På tirsdag danset jeg hjem fra jobb i det bladene sloss rundt beina mine og vinden stakk av med lua mi. Onsdag fikk vi besøk av Sam fra Australia som kunne fortelle at han vanligvis ikke bruker undertøy, men at han, for anledningen, hadde tatt på seg et par reine boxere. Jeg satt også på trappa med verdens største tekopp i det de første snøflakene traff nesa mi. I dag skal jeg jeg jobbe begge steder, krølle håret mitt, gjenforenes med Jack og danse med fine venner. I morgen skal jeg først i dyreparken, så jobbe. Lørdag deler vi ut boller og brus på jobb. Og søndag, søndag skal jeg gå til det hemmelige stedet mitt og tenke på hva puleperspektiv kommenterte på innlegget under her. Jeg skal ha med te og tenke på alle de fine tingene dere sa, jeg skal ha på meg verdens største ullgenser, ha te på teremosen og hyle av glede, så de siste bladene faller av trærne. Nå gjenstår det bare å spare opp nok penger så vi kan flytte til Oslo i starten av januar, men aller først skal jeg skrive og ta bilder, for det er det som gjør meg mest glad her i livet, akkurat nå. Selvom mamma skreiv at jeg måtte ta statsvitenskap, juss, skrivekurs, matematik, psykologi og estetikk for å kunne bli forfatter/skribent eller noe i de baner. Heldigvis for meg og mattekarakteren min tok det bare 5 minutter (!!!!) før jeg forstod at hun mest sansynelig lo så teen spruta i Drammen.

Otherside

Jeg sliter litt her nå. Har sett på den hvite skjermen igjen og igjen siden jeg kom hjem fra jobb i 18tida men aner ikke hva jeg skal poste. Alle de fine kommentarene deres gjør meg usikker, men ikke misforstå, for jeg elsker dem, alle sammen. At jeg har de beste leserne i bloggverden er ingen hemmelighet. Følelsen jeg sitter med inni meg er litt som når man tror man spiser en fersken jelly-belly men i virkeligheten har svelget en peanut butter. Alle de fine kommentarene får meg til å smile, men i virkeligheten så skremmer de meg litt, hva skal jeg poste bilde av og hva skal jeg skrive om neste gang?

Skal jeg skrive om alle tankene, idéene og drømmene jeg har inne i meg? Skal jeg finne bilder på diverse nettsider og poste de her eller skal jeg dumme meg for kjæresten og knise hysterisk samtidig som jeg svinser rundt i hullete stømpebukser og rød leppestift? Det er mye som bobler inne i meg nå. Vi skal flytte til Oslo, vekk fra trygge sørlandet og de bløde konsonantene som slo meg i magen på vei til jobb i dag, etter 3 uker med fri var det søde og jendå overalt. Vi flytter fra den 15 kvadratmeters hybelen og til en by jeg misliker mer enn noe annet. Men ikke akkurat nå, akkurat nå bobler det inni meg og lysten på kakao med krem på nesa overvinner selv frykten for Oslo som by. Jeg starta å ta bilder og skrive fordi jeg trengte å få ut alt jeg hadde inni meg, jeg var hun rare som ingen hørte på, selvom jeg hadde mye smart inne i meg. Jeg kunne ta et bilde og la det prate for meg i flere uker og akkurat nå leiter jeg gjennom de nærmere 7000 bildene mine for å finne akkurat det bildet. Jeg vil holdes, jeg vil strykes, jeg vil kle meg i fint undertøy og spise is fra boksen en hel dag i strekk. Jeg vil våkne og vite hva jeg skal med livet mitt, hva jeg vil og hva som er min fremtid, jeg vil våkne med en ting jeg er flink til, men det er et ønske jeg har hatt siden jeg blei født, som snart er 22 år siden. Jeg har tusenvis av ting jeg kan, som jeg har litt kunnskap om, men ingenting jeg er god til og som kan redde meg fra å grave meg ned i et hull jeg ikke veit om jeg finner veien ut av. Jeg er rastløs og kan derfor ingenting skikkelig godt, jeg blir fort lei og gir opp når ting ikke går min vei. Da min første kjærlighet dumpa meg skulle jeg lære meg å spille gitar, men med fingre som er 1 ledd kortere enn vanlige fingre og en tålmodighet som stopper etter 1 minutt i McDonaldskøa ga jeg opp etter starten på "Nothing Else Matters" og halve "Otherside" (+en menge Blink182sanger). Men jeg kalte meg likevel gitarist og tok stadigvekk bilder av gitaren min, datidens bestevenn. Jeg håper at når jeg våkner i morgen er det noe som har fortalt meg hva jeg skal gjøre så jeg slipper å boble mer. Ja, også ønsker jeg meg masse penger så jeg kan flytte inn i drømmeleiligheten, reise og gå i hvite manneskjorter og kjærestens tøfler hele dagen, under vinduene på takleiligheten vår, selvsagt.







Jeg vil tilbake til Paris. NÅ.

Drømmeverden

Jeg tar meg fri frem til mandag, nå skal jeg nyte de siste dagene med vin, sånne små morsome kaker vi spiste i går (smaker kjempegodt!), croissanter med sjokolade inni, søte kyss, baguetter og alpeluer, te, flettede fingre og verdens beste drink i baren på hostellet vi bor. Jeg vil ikke hjem og tviholder på de siste dagene for å få alt til å vare liiiitt lenger. Jeg vurderer å døgne helt frem til jeg skal på jobb på mandag (jobb+salgskurs rett etterpå=ca 11-12 timer jobb?) og heller sove søndag om over en uke. Men det er mulig jeg heller sniker meg ned i underkøya og ligger i skje de få timene med søvn som er igjen før vi vender snuta hjemover. Dette har vært de 3 beste ukene i livet mitt, mitt neste mål nå er å vinne i lotto så jeg kan interraile meg gjennom livet. Nå skal vi ut å følge fotsporene til Amélie!

Utsikten fra rommet vårt er upåklagelig og igår hadde vi en liten photoshoot. Tror kanskje jeg bare blir i Paris, uten røyk that is (den er kun for bildet mamma :)))

011109

Da Øystein dro ut for å møte Gabbe og ta de siste bildene i Barcelona, mumlet jeg noe uforståelig før jeg snudde meg mot veggen og sov videre. Lite søvn i natt grunnet mye kløing gjør at bæreposene under øya mine trengte den ekstra blunden på øyet og siden han forsikra meg om at det gikk helt fint at jeg blei inne, snudde jeg rumpa til og trak Roskildesoveposen over hodet. I det døra gikk igjen bak han var det en forunderlig lyd som fylte rommet, en lyd jeg ikke har kjent på tja, 2 uker. Total stillhet. Alle romkompisene våre har sjekka ut og vi har for øyeblikket et åttemannsrom for oss selv. Etter vi kom inn fra halloweenfeiring i natt tegna vi bart på de som sov og lo masse før vi lista oss i seng, lite visste vi at han som ikke prater engelsk, som virker rusa på et eller annet hele tiden, skulle ta igjen ved å pisse ned hele badet vi deler. Det lukta så forferdelig at jeg tumla ned i resepsjonen og forklarte på engelsk, til de spansktalende menneskene bak disken, at badet var nedpissa. Heldigvis fikk jeg med meg den minste av dem opp så han kunne....lære meg å trekke ned. Kjære en eller annen, det skulle vært en regel for at man MÅ kunne engelsk, hvertfall litt. Han gikk ikke før jeg hadde vist han 4 ganger at, jo, jeg klarer å trekke ned. Han klappet i henda og svinsa fornøyd ut gjennom døra. Jeg storma ned til resepsjonen igjen og snakket med han som kan -litt- engelsk. Den lille mannen blei med opp igjen og la et håndkle på gulvet, nok en gang måtte jeg trykke på knappen på do. Dette var rundt 11, og da klokka blei omlag 1600, vaskehjelpa hadde vært her og det FORTSATT lukta død der inne, tok jeg på nytt engelsken min med ned og forklarte situasjonen. Nei jeg kan ikke bruke doen fordi setet sitter fast i lokket og ja, jeg må bruke gummistøvler for å bevege meg der inne. Den lille mannen blei med igjen, jeg trykket motvillig 2 ganger på knappen før han spraya fire ganger med en jifflaske der inne. Den niende gangen var Øystein og jeg så frustrerte at vi blei litt agressive og vips blei det storrengjøring på badet. Derfor kunne jeg, i den stillheten, luske inn på badet, ta av meg alle klærne og telle de røde prikkene som holder meg våken om natta. Uten å få urinstøv i nesa. Jeg kom til 63 før jeg ga opp og telle dem, tassa tilbake til senga og nå sitter jeg her.






Kvelden igår var superbra, vi kledde oss ut som Datarock, drakk San Miguel med noen franskmenn på rommet, lærte dem å snuse, stakk til travel bar, møtte mennesker vi har møtt før og planla fremtiden. Det er noe med denne turen og det vi opplever og deler her som gjør at vi har kommet enda nærmere enn vi var før vi dro. Jeg gleder meg til kysset jeg får hver gang klokka piper, jeg elsker å vandre rundt i trange gater, hånd i hånd og en pita/falaffel (visste dere forresten at falaffel er vegetarmat? jeg blei så skuffa!) i den andre, kjenne vinden som rufser i håret mitt og få servert de fineste frasene sm gjør at himmelen blir rosa og verden et bedre sted å leve. Det er noe med de trygge og fine øynene som smelter inne i meg og den boblende latteren hans gjørmeg ør i hodet. Jeg vil oppleve verden, jeg vil se ting og reise, men så lenge jeg får oppleve de små magiske øyeblikkene med han så spiller det ingen rolle om det er en ettroms på Tøyen eller en takterrasse i Barcelona. Jeg lever nå og det er fint, neste stopp Paris.z