Kærlighed

Åh, det kiler i magen min. Blitt lite kjærlighet på bloggen den siste tiden, men den er åh-så-tilstedeværende i hverdagen min. For snart 2 år siden sa Øystein at han fryktet vi plutselig skulle gå tom for ting å prate om. Jeg veit ikke hvem som prater mest jeg, men vi konkurrerer mot hverandre hele tiden og det er sjelden det er stille rundt oss. Det er så fint å ha en man kan prate med om alt, absolutt ALT, timesvis med prating, grining og latter, hvorsomhelst, en som forstår meg, uansett hva, og som støtter meg i alle de dumme valgene jeg tar. For, boy oh boy, jeg tar mange dumme valg. Men uansett hva utfallet blir, uansett hvordan jeg føler meg, har jeg en fregnete sørlending med nyanskaffet gulltann, i ryggen. For snart 2 år siden satt jeg på fjellet utenfor hytta vår i Risør, det eneste stedet man kan motta meldinger på tomta, og lata som jeg sola meg. Det eneste jeg venta og håpa på var at navnet "Kvanneid" skulle komme opp på skjermen. For 2 år siden lå jeg på gresset med magekramper etter å ha ledd non-stop en hel dag, glodvarm og forferdelig, men siden jeg droppa bh den dagen fordi jeg trodde det bare blei en 1-2timers lang Risørtur, kunne jeg ikke ta av meg genseren iløpet av de 10 timene vi prata, prata, lo og prata litt til. Og selvom tauet til båten sleit seg slik at båten forsvant langt utpå vannet, slik at jeg måtte reddes av andre båtmennesker for i det hele tatt og komme meg hjem, var det starten på en ny del av livet mitt. En del som bare har fortsatt og fortsatt, som gjør at jeg synger i dusjen, danser i undertøyet og smiler for meg selv, når jeg sitter på tbanen. Kærlighed.