tanker

det er ganske lenge siden jeg med 150% sikkerhet kunne si at ja, akkurat nå er jeg helt lykkelig. på samme måte som jeg ikke kan huske sist jeg var helt uthvilt, takket væe diabetesen, jeg er alltid trøtt og sliten. i går skjedde det, i det jeg satte CBen på bordet, trakk beina opp i stolen og åpnet kultur-magasinet til aftenposten, så skjedde det. jeg slappet helt av, skuldrene mine senket seg og den ellers så vonde nakken føltes som ny. og jeg drikker egentlig ikke øl en gang.

når jeg bodde i kristiansand var jeg sikker på at oslo var byen fra meg, og etter 1 år på sørlandet tok jeg kjæresten og livet under armen, tuslet fyllesjuk bort til bussen og brukte hele 1. nyttårsdag til å sitte på en buss, i en bil og på å spise big one på gulvet, i en leilighet på nordstrand, med ting nok til å fylle minst 3 leiligheter. jeg møtte oslo med åpne armer, jeg startet på skole, drakk øl og var mer sosial enn jeg hadde vært på lenge. den lange bussturen fikk meg visst til å glemme at jeg verken liker øl, skole eller mennesker.

men jeg overlevde da, ihvertfall nesten. for etterhvert lærte jeg å drikke øl og greia med mennesker løste seg når jeg fikk noen gode som forstod at det ikke alltid var like lett å være christine i byen og som lot meg puste når jeg trengte det.

oslo er stort, men ikke så stort. overalt hvor jeg snur meg er det de samme menneskene jeg ser, enten det er gutta med oppbretta bukser, fargerike sokker, trange bukser og en teit bart under nesa, eller jentene som går på byen med en tanke i hodet sitt, de skal finne en gutt, har han en kjæreste er det bare en bonus. i løpet av de to årene jeg har bodd i oslo har tre av venninnene mine blitt single pga dette, og selv mistet jeg nesten min egen kjæreste pga dette. stakkarslige mennesker, som prøver å vise verden at de har selvtilitten en bare kunne drømt om. sannheten er en helt annen, men det er vel ingen hemmelighet. grunnen til at jeg liker et fåtall av menneskene jeg møter er vel heller ingen hemmelighet, men det er helt greit. de få som slipper inn, slipper virkelig inn og det er mennesker jeg setter svært høyt, og som selvsagt er invitert i bryllupet. oslo derimot, oslo er det ikke plass til og jeg planlegger å legge byen bak meg innen den tid.

jeg har prøvd byen. jeg har prøvd menneskene i den. det er på tide å komme seg videre. i dag booket vi lokalene til bryllupet. vi skal gifte oss i tveit kirke, den 15. juni 2013, kl 1415. etter det er jeg ikke knudsen mer, men jeg vil fortsatt være christine k. c t h k. christine tallulah heggtveit kvanneid. heggtveit etter mormor, det eneste mennesket som noen gang har gitt meg troen på andre mennesker, men som døde så altfor tidlig takket være helsenorge som alle skryter av. for vi har det jo så fint i norge.

jeg sitter med verdens største klump i magen, er kvalm og i dårlig humør. kristiansand er over for denne gang og jeg er tilbake i byen jeg elsker å hate. vi er ikke skapt for hverandre, så enkelt er det. oslo er kaos, og er det noe livet mitt ikke trenger nå så er det kaos. men, tross kaos og lite glede, oslosommeren skal bli fin, jeg skal late som jeg liker øl, late som jeg liker å være sosial, jeg skal planlegge verdens beste bryllupsfestival og jeg skal le av verdens betse mops som ikke gjør annet å bringe lykke. for sannheten er at jeg er ganske lykkelig, så gjenstår det bare å kvitte seg med ting som trekker meg ned og på sikt ta forloveden min, mopsen og livet mitt under armen, tusle mot bussen og ikke se meg tilbake. noen ganger tror jeg at det egentlig er en 80åring som er fanget inne i kroppen min, som lengter etter hvite trehus, bløde konsonandår, middag klokka 1400 med påfølgende middagslur, urtehage og hengekøye. så får jeg bare passe på å finne et hus som er stort nok til å huse menneskene jeg er glad i, for selvom de bor i oslo, kommer jeg til å savne dem. masse.

enkelte blogginnlegg er det umulig å finne bilder til. dette er et sånt et.

21 kommentarer:

Anonym sa...

du skriver så bra!

Anonym sa...

<3

Veronika sa...

Jeg husker så godt da alt var mørkt, og jeg satt alene hjemme med brukket ben på en stol. Du skal vite at du har gledet andre, så lenge du har vært her, i Oslo. Ja takk til gjesterom i Kristiansand!

cecilie sa...

åh, jeg blir så glad av innlegg som handler om mer enn hva folk har spist og gjort. takk for at du er en fin person som skriver bra innlegg <3 folk som deg er sjeldne!

Milla sa...

gud som eg kjenne meg igjen i detta innlegget. du skrive fantastisk! osle e byen eg og elske å hata. eg vil tebake te haugesund. det e der mitt hjerta ligge. og då e det ikje rart at eg føle meg så tom når eg e her, hehe. bryllupet dåkkas blir sikkert smashing! heldige du ;)

nikoline sa...

<3

Anonym sa...

Åh, enig! Oslo er kaos og stress!

Lisbeth sa...

Jeg kjenner hjertet mitt trekker seg sammen og gjør vondt hver gang noen snakker "stygt" om Oslo. Jeg er født og oppvokst her og kunne ikke vært mer patriotisk til byen som jeg liker å kalle "min". Men jeg skjønner også at Oslo ikke er en by for alle. Jeg vil også en dag bo ett annet sted. Selvom hjertet mitt alltid ligger i asfalten som strekker seg så langt øye kan se. Jeg håper du har hatt mange fantastiske minner du kan ta med deg videre, og heller lære av de dumme og dårlige tingene, og ikke bare huske Oslo som en dårlig by, selvom jeg forstår at den ikke kan behandle alle like bra.

Håper neste sted bussen tar deg er litt mildere enn hva Oslo har en tendens til å være :)

Kathleen sa...

Kristiansand er fint, men vi skal bo litt i Oslo likevel før vi slår oss ned i huset der.

prettydinosaur. sa...

Du skriver så fint. :)

Pernille sa...

Du får liksom sakt det så bra.. Du er så vakker, og jeg gleder meg sånn til og følge deg og bryllups planleggingen! Dette fortjener dere <3

Else Solheim sa...

<3

Julia Dream, dreamboat queen sa...

"I went coast to coast,
and from star to star,
but that's how you learn,
who you really are -

home is where your heart is"
(The Sounds) <3

Anonym sa...

Du skriver så utrolig bra!

Christine Tallulah sa...

takk for alle fine kommentarer, virkelig :)
jeg har ikke personlig noe i mot Oslo, jeg tror bare at vi ikke kan bo sammen. på en måte. har jo bodd i drammen størsteparten av livet mitt, og i den forbindelse har jeg vært masse i oslo. gleder meg til å besøke byen igjen, ikke bo her :)

Karoline sa...

Du tror ikke det er noe galt med disse gutta (med kjæreste) som blir med jentene som "bare har ett mål for øyet når de går ut" hjem da? Disse jentene er frie til å gjøre hva de vil, det er heller gutta som bør få passet sitt påskrevet.

Christine Tallulah sa...

Karoline - deg om det. bør vel gå begge veier spør du meg :)

Anonym sa...

Egentlig pleier jeg ikke å kommentere og har heller aldri kommentert til deg før, men må bare si at bloggen din har rørt meg veldig på mange måter.
Fant også plutselig ut at vi bor i samme gate. Oslo har heldigvis gjort meg godt, men kjenner at jeg vil vende tilbake til Trondheim en dag.
Fortsett med fantastiske blogginnlegg! Gleder meg til å høre om Roskilde.

Marianne

Kristin H sa...

Hjerte hjerte hjerterrr!!

Gleder meg til vi sees igjen om mindre enn en uke!

Hilde sa...

Gratulerer så mye med forlovelsen! Så innmari koselig :)

Det er vel slik at man kommer til et punkt i livet der man forstår at ting ikke er ment å fungere. Man slutter å overbevise seg om at alt er bra og bestemmer seg for å ta grep. Noen ganger kan det gjøre vondt, men resultatet vil alltid ende opp med å bli bra. :) Og vet du hva? Jeg mener det er en god egenskap å slippe få mennesker inn i livet sitt. Man vet i allefall at de er 110% ekte vare.

hege sa...

Christine Kvanneid!!!! Wææææ<3 nydelig!:D