kærlighed

det er mye som har skjedd de fire årene vi har kjent hverandre. de snart fire årene, for vi er fortsatt på tretallet. og selvom vi har kjent hverandre kun en uke lenger enn vi har vært deg og meg, føles det som om vi har kjent hverandre hele livet, hvertfall en liten evighet. det har ikke vært som med de andre forholdene mine, du gir meg sommerfugler hver dag, vi kan krangle, du er bli etter fem minutter, mens jeg er av den langsinte typen. vi legger oss, jeg er sur, du er blid, men du lar meg være, for du har lært deg å tolke meg, som regel. når jeg våkner neste morgen og ser den fregnete ryggen din, samtidig som jeg hører sørlandspusten din kiler sommerfuglene, og jeg klarer ikke å være sint, jeg ruller meg rundt, legger meg inntil deg og tenker at slik kunne vi ligget for alltid. deg og meg, på det lille (veldig) rosa soverommet på st. hanshaugen, med mopsen snorkende i buret og en skilpadde plaskene i stua. det var så rart. jeg traff deg når jeg var i et annet forhold, du trollbandt meg og da jeg fortalte at jeg kanskje hadde en annen, så du bare på meg med de fine blå øynene dine og nikket forståelsesfult. "venter du?" spurte jeg, og du nikket igjen, det forståelsesfulle blikket, etterfulgt av det lille blunket du alltid sender min vei. du var vel kanskje den mest forståelsesfulle av de alle. for selvom vennene mine støttet valget mitt, vet jeg at mammaen min ikke var helt begeistret for den forelska datteren sin som plutselig var forelska i en annen. og hun var langt ifra den eneste. men jeg tok et valg, jeg visste at det skulle være deg og meg, til helvete med de som ikke tålte det, dette var kjærlighet, en følelse jeg aldri før hadde kjent. en uke tok det fra du la neven i min og presenterte deg, til du la neven i min fordi det er slik kjærestepar gjør. folk ristet oppgitt på hodet når jeg fortalte om deg, meg og kjærligheten. alle er stormende forelsket de første månedene, alle har møtt den rette...men jeg visste det, jeg visste at det kom til å være deg og meg, en mops og et (kanskje ikke så rosa) soverom med en stor seng og dobbeltdyne. alltid dobbeldyne. verdens beste oppfinnelse. neste år blir vi herr og fru, og jeg kan neste ikke tro det, selvom jeg alltid har visst det, sånn innerst inne. sammen er vi best. best til å kose oss, være forelska og ha teite krangler, vi er best til å nyte livet selv uten penger og jeg er helt sikker i min sak, så lenge vi er sammen så har ikke resten så veldig mye å si. det neste året blir spennende, og tiden etter enda mer spennende. jeg skrev en liste tidligere i dag, en oversikt over teite forelskelser og forhold, og det slo meg at jeg aldri har vært i nærheten av hva jeg føler nå, hvor vi er og hva vi har. denne varmen gjør meg fnieste og forelska, men her har du det. svart på hvitt. jeg startet jo først og fremst å blogge igjen for å kunne dokumentere tiden før bryllupet.