kjærlighetssorg

Roskildefestivalen har vært som sommerens flørt, enten det er en ny en eller en gammel. med halvlangt hår, dype øyne og et perfekt sett med hender, slår du meg i bakken år etter år. du lukter farlig og søtt på samme tid, og i løpet av de ti dagene slår hjertet mitt i dobbel hastighet, minst. jeg klarer knapt å holde meg vekk, tross nærværet av urinlukt og søte skavanker. en spretten rumpe og et lekent smil gjør det neste året uutholdelig. jeg er nyforelsket og fnisete, ør i hodet og svett i hendene, tankene som svirrer i hodet mitt får meg til å rødme... - dette skrev jeg halv seks på morningen, i det sørlendingen gryntet trygt på siden av meg og de 30 menneskene som satt i ring rundt coffin de fem timene vi spilte pink floyd hadde klappet sammen stolene sine og tuslet hjem. noen til nabocampen, andre helt til p. det blir et spennende år for meg, og jeg håper vi får til det vi har brukt de siste dagene i køben på å planlegge. jeg er snart på norsk jord igjen, men ettersom telefonen min ble stjålet av en dansk røv den første dagen og skjermkortet på macen tok kvelden like etterpå, har jeg vært internettløs hele tiden. jeg hadde skrevet klart mye, men fikk ikke publiser. ting har vært vanskelig, teknologisk sett, men ellers er alt bra. jeg har hatt det så himla fint og sitter igjen men en større kjærlighetssorg enn jeg så for meg.