Can't Stop

Hadde det ikke vært for at verandaen vår har blitt et barnehjem for dueunger, skulle jeg bosatt med på verandaen,
hørt på sangene under, drukket iskald øl og latt Thorvis bjeffe på menneskene som lever livet sitt på gaten nedenfor.











Men sommeren er like rundt hjørnet, og den byr på Roskilde, Køben, Pearl Jam og noko attåt. Det er mye å glede seg til
de neste tre månedene, og jeg gleder meg nesten enda mer til å fortelle alt. Nå er det fotball og lakkering av negler
som står på menyen, før vi skal nyte et fantastisk måltid sammen med et vennepar, og selvsagt verdens beste mops. Jeg dør.

Hjemme!

Hadde en skikkelig fin tur til Kiel med verdens beste svigermor og søster. Akkurat passe avslappende og mange
fine opplevelser. Nå er hverdagen tilbake, med en våryr hund som bruker store deler av dagen på å bite i klæra
jeg har på meg, to kjoler nede og en masse trening å gjøre i påska. Fordelen med å bo 200 meter unna St. Hanshaugparken :)

Vår

Har en sånn som tar meg med hjem før midnatt fordi vi lengter etter bikkja, som ser at kanskje ikke alt er på topp
og derfor setter på "Comfortably Numb", tar hånda mi og danser med meg, samtidig som Thorvald lurker rundt føttene
våre. Og før i dag satt vi tre timer i St. Hanshaugen-parken og grilla, drakk litt øl og så på live strippeshow. Det er ok+
å bo i hovedstaden om dagen og enda bedre å bo på haugen med kort vei til det meste. Nå er det tomatsuppe, potetgull
og Pink Floyds "the wall" som står på menyen. I morgen skal jeg på minicruise til Kiel med svigermor og svigersøster.
Og bare fordi det er vår og fordi jeg alltid hører på denne sangen på denne tiden av året, idag satte vi på vinylen og åpna
alle vinduene:

When in Rome...

Kjæresten dro til Roma, og alt vi fikk var disse t-skjortene..Men godt er det, å ha han hjemme igjen :)

Wildcat

Thorvald. 5 1/2 måned. Bjeffer på støvsugeren når den står opp etter veggen, mjauer når han gjesper og er alt i alt verdens beste mops.

én.

"hei kjære".

det kom ikke et eneste ord ut av meg. jeg følte meg som en av ballong som nettopp ga etter og slapp ut den siste delen med luft. de fine bløde konsonantene traff meg i øret og ga meg kilinger i magen. 7 dager siden sist vi pratet på telefon, 8 dager siden vi så hveandre og 2 dager til jeg igjen kan legge meg i senga, slå av lysene og legge hodet på verdens beste og mest tatoverte brystkasse. og skru på tven som er i fotenden av senga selvsagt, for siden du dro har jeg tatt opp i underkant av 50 timer med krim. og hotel cæsar. og i morgen skal jeg kjøpe favoritt-ølen din, barbere leggene mine og smøre meg den kremen du liker så godt, og tenk, jeg skal også barbere lårene mine, siden du snøvlet det ut av telefonen i natt at "noen ganger så er det ganske gøy når jeg gjør det også". nå skal det sies at jeg ikke akkurat er noe ulvemenneske og at de knapt vises, men kommer man hjem etter jobb/fylletur i roma, så skal jeg barbere lårene også. for din skyld.

"veit du hva det fineste med hele deg var, når vi møttes i risør? knærne dine. de går sånn perfekt ut, uten at du er hjulbeint. de er skikkelig fine."

noen ganger skjønner jeg deg ikke. knærne mine? dameknær er det styggeste i hele verden og det ser ut som beina mine har bytta plass. du kan ikke mene at knærne mine er det fineste med hele kroppen min?

"det er så fint med deg. for du har hofter, men allikevel er låra dine så tynne. også har du smal midje"

knær. knær. knær. jeg kikker ned på hva de enn ser ut som og geiper. hadde det ikke vært for at leggene mine er ekstremt tynne og pinglete hadde knærne mine fått beina mine til å gå rett fra ræva til ankelen, uten stopp eller innsving. men ok. knærne mine. det er greit. jeg liker ikke hoftene mine heller, eller antydningen til appelsinhud. når jeg lå hos tatovøren sist var jeg dritflau, for han tatoverte på hofta mi og appelsinhuden. men greit. låra mine er jeg sånn ca fornøyd med.

jeg kan høre du har drukket, du er ikke full, men du bikker snart over til det punktet der du enten blir så ubeskrivelig søt atte hjælp, eller blir den største drittsekken av alle, som skal gjøre alt som ikke er ok, bare for å vise at du er din egen sjef. ikke ok. men jeg har sagt til meg selv at jeg ikke skal være sjalu, så jeg stopper og smiler gjennom røret. jeg hører du smiler tilbake og gulltennene dine varmer kinnet mitt.

"I går sa jeg til folka at jeg skulle ut og kjøpe gaver til dama og sønnen min. de så på meg som spørsmålstegn og spurte om jeg hadde en sønn. visst faen svarte jeg. og det er så trist, for jeg veit ikke om han kjenner meg igjen når jeg kommer hjem. unger har en tendens til å huske sånt, sier en. jeg forteller om den gangen rett etter at vi fikk han, da jeg kom hjem etter ti dager på tenerife, han kom løpende mot meg, selvom han bare var 3 måneder. de satt der som spørsmålstegn, men øystein, løpende? når han er tre måneder? ja, han er kanskje ikke så stor enda, men han løper som faen. det er en mops forresten".


du ler i den andre enden og jeg kjenner jeg er glad det ikke er drittsekk-øystein som snakker. for det er jo ikke rart at jeg har ligget våken til langt på natt og sett på bilder, hørt på musikk og tenkt på deg den siste tiden. i går var det to dager, i dag er det en. jeg skal ikke legge meg før etter midnatt, for når jeg legger meg da er det i dag og jeg kan starte å telle ned.

Pefekt er kjedelig uansett.

Det er ganske lenge siden jeg sa "fuck it, dette gidder jeg ikke mer" og la ned cecekaa. Rundt de tider hvor jeg funderte på hva som ville gi den sikreste døden, hoppe foran t-banen eller sluke alle Amerika-smertestillende som stod i skapet på Nordstrand. Men istedet for å ta den lette utveien, startet jeg heller å gå gjevnlig til psykolog, sykemeldte meg og startet på antidepressiva. Istedet for å åpne cecekaa igjen har jeg prøvd å lage meg 3 forskjellige blogger siden den tid, men jeg får aldri taket på det. For jeg savner å være cecekaa, selvom jeg satt på min høye hest og sa at jeg ikke ville la noe definere meg. Uansett hvor lyst jeg har hatt, har stoltheten min nektet meg det. Men nå er jeg så klar for å være sånn klissete og teit forelska igjen. Vi har skaffet oss Dr. No som vi prata så mye om, men istedet for Dr. No heter han Thorvald og er verdens beste mopsegutt på fem måneder. Vi er fortsatt sammen, selvom det har vært på hengende håret, men vi er her, vi bor midt på St. Hanshaugen og drømmer med både hjerter og fornuft, dag ut og dag inn, så sant vi ikke krangler. Jeg har flere tatoveringer enn det jeg hadde den 22. august 2010, men jeg er fortsatt ikke arveløs. enda. Men tross all motgang og dritt siden sist, er jeg fortsatt boblete, fnisete og oppover ørende forelska i Øystein. Og Thorvald. Jeg har bare innsett at kjærligheten ikke er like lett og problemfri som det man tror i tenårene og starten av 20årene. Men om man klarer å fokusere på de små tingene, svelge noen kameler underveis og ikke stresse, så kan jeg love deg at kjærligeten fortsatt er det beste av alt. Perfekt suger uansett. Det har mamma sagt.