100% lykkelig?

opplevde noe helt uventet og fint i dag, i det jeg tok bussen forbi jorder og sauer i vennesla. i det don't stop believin' kom på headsetet og jeg hadde puttet de tre kronene mine i lommeboka, senket jeg skuldrene og lente hodet inntil bussetet. nå er jeg lykkelig, tenkte jeg og myste mot sola. akkurat nå, her i kristiansand, er jeg lykkelig. jeg kjente tårene et sted inne i meg, men det var ikke tårer fordi jeg var lei meg, som de siste årene har bært preg av, det var en lykke og lettelse jeg ikke har kjent på lenge, og der satt jeg, på en buss fra et møte til et annet, med journey på ørene og sola i ansiktet. dette blir en bra dag, sa jeg til meg selv. og det har det blitt. flere fine møter, lunsj med fine lena, som jeg ser altfor sjeldent. hjem for å farge håret, gråte litt fordi jeg trodde håret hadde detti av, men så var det bare ekstremt lyst og var klistra til hodet, puh, dusja, tørka håret, oppdaget to svarte(!!) striper, enda jeg brukte den lyseste fargen og nå er det straks middag og pappakvanneid og åse. en veldig fin dag. for ikke å snakke om å bli vekket av thorvald igjen. jeg er svært heldig. fineste jenta!

thorvald jakter på luft

hjertet mitt!

årets roskildefilm

Coffin Camp roskilde 2012 from christine on Vimeo.

endelig ferdig, etter mye slapphet fra min side. roskildefilmen fra 2012 er ferdig og jeg får tårer i øynene når jeg ser den. det kiler i magen min, litt mer enn vanlig og jeg kjenner jeg gleder meg litt ekstra til neste års festival. dere er alle invitert i bryllupet nummer to der, og for dere som ikke skal, lover jeg å lage en ny film som kan få det å kile i magen deres! kos dere masse og ha en fantastisk dag! selv er jeg på kontoret, litt halvpjusk og trøtt, men allikevel glad :)

savn

savner disse to, lei av å være sjuk. to dager igjen på kontoret før det bærer til kristiansand, familie, møter og kos. tror thorvald uten tvil er den fineste mopsen jeg noen gang har sett, feiten!

ost og skinkehorn (oppskrift)

jeg er ikke i form om dagen, feber, utsvetting av sengetøy, kald/varm, lite matlyst...dere skjønner tegninga. er det noe mamma har lært meg i slike situasjoner, så er det å lytte til kroppen. mat er viktig og derfor har man lov til å lage hva man vil, selvom det ikke er lørdag! i dag er en sånn dag, og det eneste jeg hadde lyst på var ost og skinkehorn, mammas spesialitet. tenkte jeg skulle dele oppskriften med dere, ettersom dette er ingredienser man stort sett har i skapet til en hver tid. kan fylles med hva du vil, selv gikk jeg for ost og skinke. mums! først blandet jeg 500g mel, 50g gjær (en pakke), 1ts salt og 2ts sukker i kitchen aiden. smeltet 100g smør og blandet dette inn sammen med 3dl vann etter at tørrvarene har blandet seg skikkelig. lar det heve i 30min, tok en dusj og skifta sengetøy før jeg: delte deigen i to og tok ut halvparten. knadde til en ball. brukte kjevle til å lage en "sirkel" som jeg deler i åtte deler. tar frem fyllet fordeler det utover, akkurat så mye som jeg vil ha. etter 15-20 min på 200grader fylles kjøkkenet med god lukt og magen rumler. mat! (i mellomtiden har jeg gjort det samme med andre halvdel). voila! perfekt på høstkvelder med film på tv og rødt i glasset, eller i nistepakka (legg i fryseren og ta ut på morningen) eller som meg nå, syk og aleine i oslo, med frustrerte fruer på tv, vann, pepsi max og te i vinduskarmen, reint sengetøy og ullsokker. kos dere!

291 dager igjen

jeg er sjuk og aleine i leiligheten på st.hanshaugen. det er som regel en ganske dårlig kombo, men etter å ha jobbet litt fra senga i dag poppet jeg popcorn, fylte glasset med pepsi max og søkte rundt etter brudesider. brudesko, brudepynt, brudeslør, brudealt! så blei jeg litt jente da, googla kjolen min igjen, gråt litt og banna litt over at kjolen er forsinka med to hele måneder, før jeg tok meg sammen, tørket tårene og lovte meg selv å aldri bli en bridezilla. men åh, det kiler i hele kroppen min og det føles som om det er tusen følelser inni meg på en og samme tid. nedtellingen har startet, 291 dager igjen. 43 til jeg får se, prøve og ta på kjolen min for aller første gang. iiih.

blåmandag/instagram

morn fra kontoret! her er den siste tiden i instagram-bilder, har thorvaldabstinenser og siden instagram er full av han, blir det litt spam her også! (i tillegg til at halve instagram var på nach hos oss på lørdag). uansett, som vanlig er navnet talllullah, noen andre med instagram? :) om dere søker på #thorvald kommer det opp masse bilder av han, og ø sitt navn er kvanneid. verdens lykkeligste lille familie liksom. ha en fiiiin mandag, selv sitter jeg med ullskjerf og call-girlstemme på kontoret, med en stor kopp te og trøtte øye. blåmandag.

søndagsøndag

søndagsøndag etter instagramfest og noen glass for mange. orker ikke å bry meg med et ølklissete stuegulv, eller glass med snus i. det er søndag, og jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil! som feks. lakkere neglene, noe jeg aldri gjør til vanlig: fint å ligge i senga med kjøpepizza, pepsi max og max på tven. i går var gøy med fine mennesker, i dag er jeg sliten. hva har dere brukt søndagen til?

astrid

for noen uker siden fikk jeg en ny person inn i livet mitt, ei jente som heter astrid og som har vært venn med øystein en god stund. nå har jeg møtt ganske mange av øystein sine venner opp gjennom, men det er alltid noen som gjør litt større intrykk enn andre. astrid er en sånn person og i dag var vi med når hun skulle tatovere seg på blue arms tattoo. hun endte opp med verdens fineste sugar skull signert transeth. astrid har kreft og legene har egentlig gitt opp, det har satt seg i skjelettet og det er lite som kan gjøres, men det er dette som gjør astrid enda mer fantastisk, hun har så mye bein i nesa og er en eneste stor inspirasjon. er så takknemmelig for å ha fått henne inn i livet mitt og i dag fullførte hun en noe smertefull tatovering med glans! livet!

fredag!

prøver meg på langt hår igjen, ikke superlangt, men lengre. og lengre er fint. nå er det fredag og helg, kjenner jeg er lykkelig helt innerst i beinmargen, i morgen blir en fin dag med fine astrid og gutta på blue arms tattoo. og dere, blue arms har walk-ins på lørdager og jeg anbefaler dem på det sterkeste! flinke morten som har tatt lårene mine holder til der, sammen med tony nilsson og christoffer wøien. nå gleder jeg meg bare til å få ferdig hesten og starte på neste prosjekt!

mamma

jeg tror veit at jeg har verdens fineste mamma! ikke bare er hun verdens fineste, men jeg er så glad i henne også. sant vi er like? blir jeg halvparten så fin som henne når jeg er over femti lover jeg å aldri klage<3

kjøkken

yndlingsplassen i leiligheta fikk en overhaling i går. jeg elsker kjøkkenet vårt og jeg elsker kitchen aiden, sånn materialistisk lykke som alle driver å prater om. ganske fint igrunn. nå derimot, står nok en fin dag på kontoret for tur. god tirsdag!

puglife

puglife. vi lever sånn her om dagen. jobb. middag. kveldskos. klager ikke.

slakt

i går var vi på en god gammeldags hjemmefest, i dag er jeg død. sola steiker på utsiden og jeg har drømt om iskaffe i hele dag, men kroppen vil ikke røre på seg. oh well, mannen steiker pannekaker og seinere blir det kinesisk. ikke så halvgalt å bo på st.hanshaugen med alt i samme bygning som vi bor i. god søndag kjære lesere, håper dere har vært flinkere til å utnytte denne dagen enn meg!

virkeligheten

16år gamle meg: så la meg få dette riktig. du har en jobb du elsker, venner du elsker, du har en mops, fin leilighet, en forlovede som elsker deg og som er helt fantastisk deilig? 24år gamle meg: jepp, der har du vel det viktigste. 16år gamle meg: jeg beundrer deg!

en slags kjærlighetshistorie

jeg veit jeg har posta denne teksten før, opptil flere ganger, men det kiler i magen når jeg leser den. jeg visste at det kom til å bli øystein og meg, dette skreiv jeg for to år siden og nå er vi forlova. livet, det fungerer på de rareste måter noen ganger. - Hun lusket inn på badet. Tankene fløy rundt i hodet som en gassballong på flukt fra en hylende unge, og isbiten smeltet på leppene i det hun sank sammen på baderomsmatta. Havet ropte i det fjerne, det pirret i kroppen, og selvom sola steika på det ellers så brune låret, orker hun ikke røre seg. Løftes en arm kommer hun til å dele skjebne med isbiten, forsvinne uten å etterlate seg særlig til spor og sjansen for at noen oppdager det ville vært lik null. Og skulle hun forsvinne ville det ikke være noen hjemme når han kommer hjem om noen dager, både tannbørsten og nøklene var igjen. Det stakk i magen, tannbørsten og nøklene skulle være en garanti på at han ville returnere, men tannbørster koster ikke mye, og skulle han bestemme seg for aldri å komme tilbake ville han heller ikke trenge nøklene. For litt over 4 år siden lå hun fnisene på venninnens rom og pratet om hjemmesiden hans, samtidig som Pink Floyd sang om ukjente som passerte på gaten og lot to fremmede sjeler møtes. 2 år senere passerte hun gutten med hjemmesiden på gaten, 1 øl blei til 2, 2 øl blei til noen shots med Jack, og etter en fantastisk helg med latter, kos og glede, tok hun et oppgjør med fortiden og gjorde, for første gang, noe kun for seg selv. Hun dro til gutten med fregnene, med blanke ark, forhåpninger og et bankende hjerte. Ingen visste hvor hun var der hun satt på bussen og skisset navnet hans de 5 timene det tok å komme seg dit. Til foreldrene hadde hun sagt at hun skulle jobbe på Øya, til Øya hadde hun sagt at hun brakk armen så hun ikke kunne stå i baren, og selvom det var et snev av dårlig samvittighet som for gjennom kroppen i det hun fikk svar, forsvant den fort for denne helga var det kun hun og han ukjente, det gjorde ingenting at hele verden trodde hun var i Oslo og serverte veggisburgere til sultne festivalmennesker. Den første gangene øynene deres møttes, visste hun ikke at det var hjemmesidegutten. Selvom det var noe kjent, klarte hun ikke å plassere ham, og selvom hun ikke kjente han, visste hun at dette var personen som skulle være med på bilferie om sommeren, ligge på ryggen i bobla og vifte med tærne gjennom takvinduet, det var han som skulle bygge huset de skulle bo i og det var han som skulle redde henne, ikke bare én, men alle gangene hun kom til å trenge det. Til gjengjeld skulle hun steike moffeloffer søndags morgen, kun iført skjorta hans, tøflene hans og ei litta truse, servert med jordbær, iskald melk og vaniljeis. De skulle se på lynet gjennom glassverandaen på soverommet og han skulle passe på henne når tårene presset i det lynet slo ned i nærheten. Han skulle le av henne når hun demonterte telefonen i frykt for lynnedslag, og det var med han hun skulle lære seg å bruke venstrearmen til alle daglidagse gjøremål, sånn itilfelle hun plutselig skulle bli lam eller miste den høyre. Hun kjente ikke denne ukjente på dette tidspunktet, men det var noe med ham som gjorde at hun måtte vite mer, og da han, etter 10 timer på gresset i Risør, spurte om hun ville komme på besøk noen dager seinere, slapp hun alt hun hadde i hendene og hoppet etter.De 5 dagene de hadde sammen forsvant fort, alt andre kvelden spurte han om sjans, litt keitete og full, men veldig søt, der de balanserte på fortauskanten på vei hjem fra byen. Fortiden innhentet henne et lite øyeblikk, og selvom det eneste hun ville var å kaste seg rundt halsen, hyle i natten og la hele verden få vite at hun endelig hadde møtt Mr. Big, klarte hun å le det bort. De løp resten av veien hjem til den lille hybelen, og de rakk så vidt å komme seg innenfor før klærne falt. Det blei en natt fylt med latter og glede, og da alarmen gikk av 4 timer seinere rødmet hun for første gang på veldig lenge. For første gang skjønte hun hva alle prata om, sommerfuglene i magen hadde krig og det eller så bleike ansiktet hadde for første gang farge i form av noen store røde kinn. Samme kveld tok hun det andre oppgjøret med fortiden på få dager og slapp nok en gang alt hun hadde i hendene og hoppet etter i det hun sa: "fuck it, jeg vil ikke vente". De hadde kjent hverandre i 1 uke da statusen på facebook blei oppdatert. Hun var i et forhold med hjemmesidegutten, fregnegutten, kjært barn har mange navn.Hun tok et steg inn i dusjen, kjente solstrålende treffe henne samtidig som det iskalde vannet rant nedover kroppen. Etter nesten 2 år sammen kjempet fortsatt sommerfuglene i magen den samme kampen, eplekinnene lyste fortsatt rødt og hun rødmet stadig i det han snudde seg mot henne og stirret på henne. LPspilleren i stua deres spiller Pink Floyd og hun lar vannet renne, lenge, kun avbrutt av en melding som tikker inn på mobilen. Hun smiler over hele ansiktet og kroppen knupper seg, "open your heart, I'm coming home".

sky fell over me

en av dagene hvor jeg aller helst vil grave meg ned i senga og bare bli der. en blanding av en helt syk hodepine og tomhet, samt dårlig samvittighet for ikke å gi thorvald all den oppmerksomhet han fortjener. det ble med pepsi max og høytlesning fra "evig søndag" før jeg sovnet og våknet av lyden av fire hundepoter mot et canon mark 5d ii. men det gikk bra. vi tuslet ut på kjøkkenet, lagde taco og tok en rask tissepause imens kjøttdeigen og lefsene ble ferdig. nå viser klokka at det er tid for ny tur ut, før vi legger oss i skje og forhåpentligvis sover hele natten. ny dag i morgen, og da skal thorvald få være med på kontoret.

en fin kveld

lite bildedryss fra verdens fineste boklansering, med et knippe fine mennesker. og en litt flaut outfitpose på slutten, men nå er det antrekket som er viktig da..det kommer alltid så mange mennesker når øystein skal ta bilde av meg og alle stirrer! uansett, i dag skal jeg starte på boka og jeg gleder meg! øystein er i kristiansand, så da blir det høytlesning for thorvald. livet <3 (og hei, se hvor langt hår jeg har fått! sparer til bryllupet og nå er det jo snart en akseptabel lengde)

evig søndag

dette er uten tvil en av verdens flotteste og sterkeste personer, jeg er så glad for at vi fikk være på lanseringen av "evig søndag" i dag. jeg er så stolt av deg og glad i deg linnéa, du er en sjelden blomst!

hjelp!

noen ganger lurer jeg på hvor lenge jeg kan ligger her, i samme stilling, før jeg må flytte på meg..i morgen starter skolefoto og mopsen og jeg blir aleine i oslo. facebook har gitt meg bok- og serietips, men jeg tar gjerne i mot tips her også. alt som kan underholde meg. jeg er forelska i et headset og prøver å bestemme meg for om jeg skal kjøpe det og leve på nudler til jeg får lønn, eller om jeg skal droppe det og høre på støyen på bussen istedet, siden noen stjal headsetet mitt. jeg har bare eid iphone-headset før, for jeg har aldri funnet noen jeg liker, verken lyd- eller fasongmessig, men så fant jeg noen da, til matpenger for meg de neste ukene.. men det er så fint og jeg hører på musikk tjuefiresju, men så var det de pengene da....

magi

siste oyapost og siste dnb-samarbeid. litt vemodig å igjen sitte på kontoret, og ikke ute sammen med dansende festivalmennesker med øl og sigg i hver sin hånd. med deilig festivalmusikk og en bakepotet ut av en annen verden. jeg har fått et helt nytt syn på øya i år, og jeg har kost meg masse! er med andre ord en sliten kropp som i dag drikker kaffe på kontoret. first aid kit var magisk, der vi fant oss en liten gressflekk og ligge på, fikk endelig møtt pia og marianne fra instagram (lol) og elin som jeg kjørte til hemsedal og bryllup sammen med i 2010. det er sånne små, nesten betydningsløse ting som gjør det hele så fint. kjenne ståpelsen reise seg i det bon iver starter å spille, traske mot karpe etter noen sanger fordi man ikke ser noe, skåle i øl og popcorn men fine mennesker og rett og slett kjenne kjærligheten. for er det noe jeg elsker med festival, så er det all kjærligheten man opplever. nå blir det bryllupsforberedelser for min del, før jeg kan starte planleggingen av neste års festivalsommer. takk øya, du har vært fantastisk, og takk DNB for å ha gitt meg denne fantastiske muligheten. jeg håper av hele mitt hjerte at alle som var på øya i år har kost seg like mye som meg og at vi sees neste år. takk til alle som har gjort den siste uka magisk!